Lars Andreas Larssen (1935–2014)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Rollebilde fra Nationaltheatret i 1970; Lars Andreas Larssen (t.v.) og Knut Risan i "Toller" av Tankred Dorst.
Foto: Sølve Harm/Arbeidernes Pressekontor/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Lars Andreas Larssen (født 27. mars 1935 i Melbu, død 29. januar 2014 i Oslo) var skuespiller og kulturpersonlighet med en variert karriere innen teater, fjernsyn og film.

Familie

Lars Andreas Larssen var sønn av forretningsdrivende Lars Andreas Larssen og Hallfrid Eriksen. Han var først gift med forfatter Sonja Lid (f. 1933), ekteskapet oppløst, så med journalist Trine Neumann, også dette ekteskapet ble oppløst, deretter var han samboer med skuespiller Monna Tandberg (f. 1939).  Larssen var bror av  høyrepolitiker og tidligere ordfører i Nittedal, Vigdis Marie Gjelsvik (født 1936) og høyrepolitiker og tidligere ordfører i Bergen, Trude Drevland (født 1947). Fra sitt  første ekteskap var han far til forfatteren Vetle Lid Larssen (født 1960) og filmskaperen Gaute Lid Larssen (født 1965).

Liv og virke

Lars Andreas Larssen vokste opp i Melbu. Han var elev ved Statens teaterskole mellom 1954 og 1959. Debuten fikk han på Folketeatret i 1958 i rollen som Tom i Cherrys have av Robert Bolt. Fra 1959 til 1962 var Larssen ansatt ved Rogaland Teater. Blant rollene hans i denne perioden var Håkon i Ibsens Kongsemnerne, hvor han spilte med Liv Ullmann, og tittelrollen i Læraren av Arne Garborg.

I 1968 ble Larssen ansatt ved Nationaltheatret, hvor han i alt medvirket i over 60 oppsetninger. Han forble ansatt her til han ble frilanser i 1995. Larssen var aktivt med i omorganiseringen av teatret og satt i styret i to perioder. Han var også sentral i etableringen av Teatret på Torshov i 1977. Blant rollene hans ved Nationaltheatret kan nevnes Stanley i Richard II og Gremio i Troll kan temmes av Shakespeare, Balder i Loke av Peder Cappelen, Kirilov i De besatte av Fjodor Dostojevskij og dr. Wangel i Ibsens Fruen fra havet. Sitt komiske talent fikk han utfolde i blant annet stykket Vi betaler ikke! av Dario Fo.

Når det gjelder fjernsyn var Larssen engasjert ved Fjernsynsteatret i fire år, hvor han blant annet medvirket i 12 edsvorne menn av Reginald Rose. Han hadde også flere andre roller i fjernsynsproduksjoner, som rektoren i ungdomsserien Borgen skole (1989-1990).

Som filmskuespiller debuterte Larssen i en birolle i Arne Skouens Ni liv (1957). I 1959 hadde han en rolle i  Herren og hans tjenere, også denne regissert av Skouen. Fra 1970 hadde han en rekke biroller i norske filmer. Han spilte i flere år også knappestøperen i oppsetningen av Ibsens Peer Gynt på utescenen ved Gålåvatnet.

Larssen var en markant skikkelse og talsmann for nordnorsk kultur, herunder var han en av drivkreftene for Sommerfestivalen i Melbu.

Larssen var også samfunnsengasjert. Med sin første kone, Sonja Lid, drev han i flere år Fredskontoret (et landsomfattende informasjonskontor for krigs- og fredsproblematikk). I en periode ble skuespillerkarrieren satt på vent for dem begge på grunn av dette engasjementet. Larssen var også styremedlem i Norsk Kvinnesaksforening. Senere engasjerte han seg i samfunnets behandling av eldre.  Larssen var åpen om at han fra begynnelsen av 2000-tallet led av Alzheimers sykdom.

Lars Andreas Larssen døde på Uranienborghjemmet i Oslo, hvor han bodde de siste årene av sitt liv.

Han mottok Nordland fylkes kulturpris i 1989, Norprofil-prisen i 1991, Draugenprisen i 1993 og Peter Dass-prisen i 1999.

Ettermæle

Lars Andreas Larssen er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2023)

I et minneord over Lars Andreas Larssen i Dagsavisen 30. januar 2014, skrevet av Mode Steinkjer, ble han beskrevet slik (utdrag):

Lars Andreas Larssen var en høvding innen norsk teater. Et fyrtårn av meninger, innfall og rått talent som nådde langt utover scenekantene. Kanskje var det hans alltid tilstedeværende nordnorske temperament som styrte ham klar av politisk korrekthet og innstudert føleri, men i store som små roller og som debattant var han desto mer skjerpet.  Hans politiske overbevisning på 1960- og 70-tallet gjorde at han i en periode satte skuespillerkarrieren på vent til fordel for aktivt samfunnsengasjement. ... Han vendte selvsagt tilbake til scenen, og ble en av sin generasjons modigste og mest eksperimentelle skuespillere. Samtidig var han så ujålete og bramfri at han ble en sjeldent populær entertainer som ikke var redd for å veksle mellom kommersielle roller, folkelig engasjement og kunstnerisk fordypelse.

Lars Andreas Larssen er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Lars_Andreas_Larssen_(1935–2014)&oldid=2045724»