Laura Marie Myrvang (1879–1953)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Laura Marie Myrvang, født Ingebretsen.
Foto: ukjent fotograf

Laura Marie Myrvang (født 22. juni 1879 på Nøtterøy som Laura Marie Ingebretsen, død 12. mai 1953 på Eidsvoll) var en travel husmor som ofret seg for familien og ektemannens forretning.

Oppvekst

Laura Marie ble i følge farens huspostill født på Sjerverønningen, nord for Kjøpmannskjær, men i følge kirkeboka på Bjørnehoved (nå Bjønnhue) som ligger litt sør for Kjøpmannskjær på Nøtterøy. Hun var det nest eldste barnet til foreldrene Edvard Ingebretsen (1850–1891) og Amalie Larsdatter (1852–1945), begge fra Nøtterøy. Hun ble døpt den 13.juli 1879 i Nøtterøy kirke. Fadderne het Maren Andersen Storebugt, Andrine Johannesen Buerstad (ei tante), Charlotte Olson (ei tante), Matros Fredrik Findsen Skjerve, Matros Nils Ingebretsen Bjørnehoved (en onkel). Lauras far døde i Amerika i 1891 da hun var 12 år gammel. Da hadde hun også tre småsøsken. Hun ble konfirmert i Nøtterøy kirke 1.april 1894. Ifølge kirkeboka bodde hun da på Tangli og fikk karakteren meget godt i kristendomskunnskap.

Etter konfirmasjonene måtte både storesøster Inga Johanne og Laura Marie ut og tjene penger for å hjelpe mora. Laura fikk seg tjenestejobb/huspost i Christiania. Familien Laura arbeidet i, dro på ferie til en gård på Styri, på Eidsvoll. Her hadde Julius Johnsen et ærend og slik møttes det fremtidige paret for første gang.[1] I folketellingen 1900 bodde hun i Arendalsgade 18, Kristiania, sammen med søsknene Inga og Edvard, og jobbet som ”Strygerske”. På samme adresse er også Julius Johnsen fra Nordre Odalen registrert, så da var de nok blitt bedre kjent.

Familieliv

Forlovelses eller bryllupsbilde
Foto: Theodor Finne, Kristiania
Bak fv: Martha, Magnhild, Karen, Edvard, Paul, Helge. Foran fv: Amalie, Laura, Ruth med Leif Jørgen foran, Julius, Rolf
Foto: ukjent fotograf

Laura Marie giftet seg med Julius Johnsen i Sagene kirke i Oslo, 14. juli 1901. Han var sønn av John Torstensen (1844–1925) og Karen Pedersdatter (1840–1918). Julius var da registrert med yrke ”skinnelegger”, Laura er fortsatt ”strygerske”. De flyttet så til Gruebråten i Eidsvoll hvor det første barnet Edvard Andor ble født fem måneder senere. De tok etter hvert navnet Myrvang etter eiendommen de bodde på.

Fra 1901 til 1926 ble Laura og Julius foreldre til 13 barn, hvorav alle untatt 3 vokste opp. Det må ha vært en travel hverdag. Her er en liste over samtlige:

  1. Edvard Andor (Edv) Myrvang 15. desember 1901 - 10.juni 1986, gift 11.oktober 1925 med Magnhild Olsen Kilde fra Stange 29.januar 1902 - 3.juli 1981
  2. Helge Myrvang 24.juli 1903 – 20.september 1981, gift 1.desember 1935 med Maren Sofie Habberstad fra Eidsvoll 5.desember 1913 – 16.juni 1997
  3. Magnhild Vagle 26.desember 1904 – 30.mai 1997, gift 20.april 1935 med Olav Vagle fra Sandnes 8.desember 1903 – 21.juni 1986
  4. Gutt uten navn 21.januar 1907 født og død
  5. Martha Myrvang 22.januar 1908 – 27.januar 1977 ugift
  6. Paul Myrvang 1.november 1909 – 3.oktober 1996, gift 18.februar 1940 med Aslaug Emilie Nielsen Voll fra Nøtterøy 26.september 1910 – 23.januar 2000
  7. Karen Myrvang Nordby 6.oktober 1911 – 29.februar 1988, gift 1956 med Martin Edvartsen Nordby fra Hurdal 17.januar 1895 – 26.august 1969
  8. Amalie Myrvang 1.mai 1913 – 21.desember 1986 ugift
  9. Rolf Myrvang 19.april 1915 – 30.juni 2004, gift 12.juni 1943 med Åse Margrethe Filseth fra Vallset i Romedal 13.desember 1921 – 16.juli 2012
  10. Laura Myrvang 8.januar 1918 født og død
  11. Ruth Myrvang Hunsbedt 19.januar 1919 – 22.mars 2010, gift 1.juni 1952 med Arvid Erling Hunsbedt fra Fjotland 3.januar 1917 – 1.februar 1962
  12. Ester Myrvang 28.april 1924 – 4.mai 1924
  13. Leif Jørgen Myrvang født 12.april 1926 - 2.april 2013, gift 1.gang 11.mai 1952 med Kari Liv Eidhamar født 25.juni 1925 - 29.desember 2006, gift 2.gang 1983 med Lilly Asbjørg Hammervold født 25.august 1932.

Så stort ble spennet i barnefødsler at Laura ble bestemor 2 måneder før den yngste sønnen Leif ble født. På hennes 70-års dag i 1949 sto det bl.a. følgende i Eidsvold blad: ”Fru Myrvang har først og fremst ofret seg for og interessert seg for familien, hjemmet og mannens forretning. Det har vært et intenst arbeide for fru Myrvang. Det var mange barn, som krevet hennes omhu og arbeide, og det må være henne en glede å se, hvordan de alle er kommet godt fram. Hun var sin mann en stor støtte i hans forretning. Hun har religiøse interesser. Fru Myrvang har mange venner og hun er meget avholdt av slekt og naboer og kjente, som nok vil sende henne de beste ønsker og hilsener. Fru Myrvang holder seg meget bra, det er bare synet som ikke er så godt lenger.”

Til festen hadde flere skrevet sanger. Ektefellen Julius skrev bl.a.: ”Den første gangen jeg mor deg så, jeg tenkte kunne jeg henne få, så rød og hvit jo, rett som en rose du for meg stå’. Og sammen bygde vi hjemmet her, den plass på jorden vi har så kjær. Der mor du stelte, du var ved ”telte’” å finne her. Og når jeg sliten fra arbeid kom, da aldri finner jeg stua tom. Men du i arbeid og mat så deilig på bordet kom. Så åra går og en flokk så stor, den vokste opp og tok plass om bor(d). Og mor du strevet, du kun har levet, for liten – stor. Den beste støtte en mann kan få, det er klok kone å stole på. Og du for meg ble den beste kone, med gode rå(d). I strev og arbeid så mangen gang, men også sammen i lek og sang – med barna kjære, vi her fikk være, foruten tvang.”

Barna skrev bl.a. dette: ”Takk for hva du var og er, barneflokken har deg kjær. Her i hjemmets lune rede, kjærligheten var til stede. Vi fikk bo så trygt og godt, vernet, elsket og forstått. Det var moro – det var lek, mens du hadde slit og strev, med å sy og lappe, stoppe. Du var nede, du var oppe. Pølsemaker til og med, at du kunne rekke det! Og ditt verk som sådan må, og et vers med rette få. Varene de var så fine – pølser saftige og trinne, lung’mosen den smakte godt, pålegget var ekstra flott. Slik tok arbeid all din tid, men du brukte den med flid. Derfor ble det fest i stuen, mat på bordet, deig i nuen. Brød du bakte, sneset fullt, spør om vi da merket sult. Og slik fløy da tiden hen, en ble voksen år om senn. Sto som konfirmant så stilig, du var oppe sent og tidlig for å sette alt i stand, til en fest for henne – han. Nå vi alle voksne er, men du har oss like kjær. Du med råd og vink er rede, interessen er til stede, for oss alle, hver især, derfor mor du takket vær!”

Til gullbryllupet skrev barna bl.a.: ”Du, mor vil alltid stå, for tanken vår som den der gav – selv uten mange krav, da heller gi enn få. Et offervillig sinn, var viet barneflokken din, ditt strev fra gry til kveld, var aldri for deg selv.”

Laura hadde ifølge Åse Myrvang ikke så mye egne klær og forskjellige kjoler, bare en til sommer og en til vinter, men hun var flink til å sy. Hun sydde jakker og hvite skjorter til guttene.[2] Laura ble begravet ved Eidsvoll kirke 18.mai 1953. Fem sønner og en svigersønn bar kista til graven. Det var mye folk i kirka.

Morslinje

DNA-testing av en etterkommer i direkte mor-datterlinje etter Lauras søster, bekrefter at mt-DNA haplogruppen hennes var en undergruppe av W: W1-T119C. De nærmeste DNA-treffene har sine eldste kjente formødre i Tyskland, men felles formor kan være svært langt tilbake i tid.

Kilder

  • Sannsynligvis konfirmasjonsbilde fra 1894. Fotograf J.Dahl

    Sannsynligvis konfirmasjonsbilde fra 1894. Fotograf J.Dahl

  • Tanglie på Lofterød i Nøtterøy. Her vokste Laura opp. Det var i familiens eie til 1911. Ukjent fotograf

    Tanglie på Lofterød i Nøtterøy. Her vokste Laura opp. Det var i familiens eie til 1911. Ukjent fotograf

Referanser

  1. ↑ Hunsbedt, Inga M: Muntlige opplysninger til Amund Nedland 2011
  2. ↑ Myrvang, Åse: Muntlige opplysninger til Amund Nedland 9. desember 2011
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Laura_Marie_Myrvang_(1879–1953)&oldid=2353055»