Laurvig Hospital

Laurvig hospital.

Foto: Roy Olsen (2014)

Laurvig Hospital kalles en gammel steinbygning som ligger på Tollerodden i Larvik – like ved Larvik kirke. Adressen er Colin Archers gate 5. Hospitalet ble opprettet tidlig på 1700-tallet som en institusjon som skulle gi opphold og understøttelse til fattige. Laurvigs Hospital var et såkalt godshospital, i motsetning til andre, mer private hospitaler. Den første bygningen var av tre, og var klar til innflytting i 1736. Nåværende bygg ble tatt i bruk i 1760. Bygningen ble fredet i 1922.

Hospitalgata og Hospitalstredet er oppkalt etter Laurvig Hospital.
Det går rykter om at det skal finnes en hemmelig underjordisk gang mellom Herregården og Hospitalet.

Hospitalets grunnlegger - grev Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig

Da greven Ulrik Fredrik Gyldenløve døde i 1704, arvet sønnen Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig grevskapet – Laurvig grevskap. Ferdinand Anton har æren for at Laurvig Hospital ble opprettet. Han var født 1. juni 1688 og var ved farens død bare 16 år gammel. I 1711 ble han gift med Mette Cathrine Ahlefeldt. Hun døde imidlertid etter bare ett år – barnløs – og han giftet seg på nytt 20. desember 1713. Den nye hustruen var Ulrica Eleonore Reventlow, ei søster av kong Fredrik IV's elskerinne, seinere dronning, Anna Sophie.

Greven styrte grevskapet fra København. Han besøkte imidlertid Larvik i juli/august 1722. En dag ble befolkningen i Hedrum og Tjølling mobilisert for å jage fram bjørn for grevens jaktlag. Som takk for dette spanderte han 700 liter godt øl, 10 liter brennevin og 7 kg engelsk tobakk på bøndene. Ellers var han i Larvik på korte besøk bare to ganger til – i 1728 og i 1749.

I 1723 ble han direktør for Det vestindisk-guineiske kompani, og drev bl.a. med slavetransport fra Vest-Afrika til de Vestindiske øyer.

Ferdinand Anton arvet Gyldenløves skip Guldenlew og Grav von Laurvig. I 1715 forliste Grav von Laurvig og Guldenlew ble solgt i 1723 til James Baumann i Porsgrunn. Med disse to skipene hadde de tatt trelast til London, Skottland, Spania, Amsterdam og København.

Ferdinand reiste hammer på Moholt i Siljan i 1730. Han kjøpte Hagnes gård i Hedrum i 1735 og bygde da hammer nr 2 der med en gang, men det hadde vært drift her helt fra 1688. På denne tiden var det kun en stangjernhammer på Nes jernverk Halle-verket. I 1740-åra kom det masovn i Barkvika (Helgeroa). Hit fikk de også kull fra fjordområdet inn mot Porsgrunn. På denne tiden var det 2 stangjernshammere ved Farriselva. Her var det også et «verk» som gikk under navnet Den liden Hammer, der det ble produsert spiker, plogjern, spader, sagblad, bolter og hjul. Mye var til lokalt bruk.

I 1750 solgte Ferdinand Anton grunn på fastlandet samt øyer og holmer ved Stavern til kong Fredrik V, som her anla Fredriksvern.

Grev Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig døde 18. september 1754, seks dager etter hustruen Ulrica Eleonore.

Det første hospitalet 1736

I et brev datert 22. januar 1735 ga grev Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig overinspektør Jens Kielman og bygningsinspektør Bluhme ordre om å bygge et hospital i Larvik. Greven oversendte tegninger av bygget som skulle settes opp, og plasseringen skulle være ved siden av kirka på Tollerodden.

Dette skulle bare være en liden bygning for en del fattige lemmer. Tømmeret skulle tas av det som var blitt tilovers i forbindelse med en oppussing av Residensen, dvs Herregården i Larvik. Bygningen var i en etasje, upanelt og med en gang på midten. Her var det plass for 8-9 «lemmer», kjøkkenavdeling og rom for oppvarterske og oppvarter.

Greven fikk utarbeidet en fundats som han sendte opp til Larvik i august 1736. Han sendte samtidig med 10 danske salmebøker, 10 bønnebøker, Brochmanns huspostille, Johan Arndts Sande Christendom og Paradisets Urtegaard. I tillegg skulle inspektøren kjøpe inn en håndbibel til hver av «lemmene». Greven bestemte også hvem som skulle tas inn i hospitalet – i første omgang 4 menn og 5 kvinner. Det var 7 arbeidere eller enker etter arbeidere ved Fritsø (jernverk og sagbruk mv). 2 var fattige fra Tjølling. Han sørget også for inventar etc og gav hospitalet en kapital på 10 000 rdl. Dette var ment å skulle forrente seg med 500 rdl pr år og benyttes til driften hvert år «til evig tid». Det ble også tilsatt en mann og en kvinne som skulle oppvarte og føre tilsyn ved hospitalet. Disse to fikk gratis kost og losji, lys og vame, samt henholdsvis 24 og 10 rdl i lønn pr år.

Opptakskriterier

De som var berettiget til å bli opptatt i hospitalet var:

• Malmbrydere og arbeidere saavel ved mine Arendalske og andre gruber som og ved Fritzøe jernverk med underliggende hammere, hytter og fabriqver, hvilke formedelst alderdom og svaghed sit brød ikke mere kand fortiene, mens lever i en nødlidende tilstand, eller og de, som ved mit arbeide nogen skade kand være tilføiet og derover maa søge at komme til sin sundhed og helbred igen.

• Mit saugbrugs betientere eller arbeidere, som motte findes af lige beskaffenhed med de i ovenmelte punkt anførte.

• Nødlidende bønder eller husfolk i mit grevskab Laurvigen, som sig alletider vel og skikkeligen udi liv og levnet har opført, og ei formedelst ladhed og drukkenskab eller anden liderlighed deres middel og formue haver forødet og derover i en slet og armelig tilstand er geraaden, hvilke ikke heller haver nogen bemidlede venner og blodsforvanter, som dennem vil eller kand antage og forsørge.

• Og endelig, naar ikke nogen af de foranførte 3 punkter skulle findes, da af Laurvigs byes fattige og forarmede, som sit liv og levnet kristeligen og vel haver fremdraget, der formedelst alderdom og svaghed nu ei videre formaar at fortiene til sit ophold, eller haver nogen venner af formue til at hielpe sig. Hvilke forbenevnde 4 classers personer tillige med opvarteren og opvarterinden samtlige enhver for sig skal være forpligtede med sandfærdige attetster fra deres sognepræster og foresatte øvrighed eller forvaltere deres liv og levnets gode forhold at bevise, førend de til nogen indtagelse i Hospitalet maa foreslaaes.

Hospitalslemmenes vilkår

Fundatsens 9. artikkel beskriver følgende vilkår for «lemmene» i hospitalet:

• Tvende tilsammen et kammer med een kakkel-ovn og en liden kamin eller skorstein udi samt enhver for sig et sengestæd, et bord og tvende smaa træstoler saavelsom ugentlig en halv rixdahler eller 48 skilling danske i rede penge, som dennem af Hospitalets beskikkede forstandere hver løverdag udi Hospitalet skal betales, hvoraf de da selv førflæger sig med nødtørftig mad og drikke. Mens hvad senge og gangklæder de behøver, indbringes og forsiuner de sig selv med udi Hospitalet, hvilket med hvad videre de eier eller kan vorde eiende, forbliver efter deres død ved Hospitalet og af forstanderen kassen til eiendom og indtægt bør bereignes.

• Dernæst nyder de og til hver kammers fra primo Septembris og til ultimo Aprilis fornøden lys og brænde saavelsom brændeved vinter og sommer til deres mads kogning, hvilket alt dennem af forstanderen skal leveres, og brændeveden at tages af de ved Fritzøe saugbrugs faldende huun eller boghuuner, som ved saugbrugets hæster betideligen til Hospitalet bør fremkiøres.

• Ligesaa fri præst udi deres svaghed og dødsstund saavelsom paa andre tider til at betiene dem i Hospitalet med det høiærværdige alterens sacramente, naar de ei ere af den førlighed, at de udi kirken kand hengaae.

• Endnu fri medicamenter og tilsiun af en chirurgus eller feldskier udi deres svagheder. Og endelig

• Fri ligkiste og alle andre udfordrende ting til deres begravelse, naar de ved døden afgaar. Hvilket alt, brændeveden undtagen, af Hospitalets casse, skal udredes og betahles.

Betleri (tigging) var forbudt blant hospitalets lemmer, og ble bøtelagt med 12 shilling første gang, 24 shilling andre gang, og utvising tredje gang. Ondskap og «arrighet» var forbudt, sammen med annet forargeligt og uskickelig levnet.

Et gudfryktigt levned – artikkel 13

• Angaaende Hospitalets lemmers og deres opvarteres daglige bøn og gudsfrygts øvelse, da skal hver morgen og aften, nemlig om sommermorgenen klokken 6 og om vintermorgenen klokken 8 samt baade sommer og vinter om aftenen kl 7 holdes bøn udi Hospitalet, saavelsom før og efter bønnen siunges en morgen- og aftenpsalme af de som til enhver dags brug anordnet er, og paa en tavle i opvarterens kammer bør være opslagen, hvorefter og hver gang, naar bønnen er sluttet, skal læses et kapitel af Bibelen.

Fundatsen gir videre nøyaktig beskrivelser av hvordan den daglige gudstjenesten skal forrettes (av oppvarterne). Videre at alle lemmene måtte gå i Larvik kirke på søn- og helligdager og etterpå straks dra tilbake til hospitalet for å love og takke Gud. De skulle også være med naar bøn eller aftensang om eftermiddagen paa samme dage i Laurwigen kirke forrettes – osv. Det var kanskje – alle forbud/påbud tatt i betraktning – ikke så rart at tre personer takket nei da plasser skulle deles ut første gang.

Nytt bygg 1760

I 1743 opprettet enkedronning Anna Sophie et fond på 4000 rdl til fordel for hospitalet. Grevinnen solgte sin samling med porselen, og dette ga 1000 riksdaler som også gikk til hospitalet.

I 1755 ble det foreslått en utvidelse, noe den nye greven Frederik Ludvig Danneskiold-Laurvig stilte seg positiv til. Planene ble godkjent i 1756, og det endte med at det ble satt opp en ny murbygning. Stein ble bl.a. hentet fra den nye residensen Gyldenløve hadde startet å bygge, men som han aldri fullførte. Det ble hentet håndverkere både fra Sverige og Danmark. Det gamle trehuset ble solgt på auksjon. Den nye bygningen kom på 10 405 rdl.

Huset ble innflyttet i 1760 – før ferdigstillelse, og ny fundats ble satt opp to år seinere. Nå ble det to stiftelser, en grevelig med 12 lemmer og en for dronningen med 9. Stiftelsene skulle imidlertid ha felles styre og administrasjon. Dører, stoler mm ble i den ene avdelingen påmalt grevekrone og grevens initialer, mens den andre avdelingen fikk dronningkrone og dronningens initialer. Dette skillet kan observeres den dag i dag i Hospitalet. De økonomiske vilkårene for hospitalslemmene ble de samme, men oppvarterne fikk nå høyere lønn samtidig med at både sognepresten og forstanderen fikk en årlig godtgjørelse på henholdsvis 36 og 30 rdl.

Hospitalet fra 1800-tallet og fram til i dag

Ved folketellingen i 1801 var det i hospitalet 23 personer som under rubrikken «yrke» kalles Hospitals lem – 3 menn og 20 kvinner (enker og ugifte). Det var 1 Bønholder – Hans Clausen Krag. 3 Opvartersker og 5 andre uten nærmere angivelse under «yrke».

Tidlig på 1800-tallet var Hospitalet også skolebygning. Det var greven Fredrik Ahlefeldt-Laurvig som under et besøk her sommeren 1800 planla ny skoleordning for barna til borgerskapet og de fattige. Den gamle fattigskolen på Fritsøbakken skulle fortsette som før, mens det nå ble opprettet to skoler på Hospitalet for resten av byen og Torstrand. Skolen på Storgata ble nedlagt. De nye skolene ble kalt Borgerskolen og Den grevelige friskole. Skoleholderen fikk 120 rdl i årlig lønn av grevens kasse. Tolv fattige barn skulle da ha gratis skole her. Friskolen ved Hospitalet ble imidlertid nedlagt i 1821, og elevene overført til Fritsøbakkens fattigskole.

Under krigen 1807-14 var det sykehus i Hospitalet. Fra midten av 1800-tallet ble det bestemt at det bare skulle tas inn kvinnelige lemmer af nærliggende Grunne. Navnet ble på folkemunne nå forandret til «Frøkenhospitalet».

I dag er det en kommunal stiftelse som eier bygningen, og det er 12 leiligheter her, hvorav 8 var bebodd pr mars 2009. Laurvig Hospital er blant de eldste sosiale institusjoner her i landet.

Litteratur

• Oscar Albert Johnsen: Larviks Historie, Larvik kommune 1923
• Per Nyhus: Larvik A-Å, Østlands-Posten 1999
• Aina Aske: Kulturminne Laurvigs Hospital, Artikkel i Østlands-Posten 11. april 2006
• Carl Fredrik Bricka: Dansk biografisk Lexikon
• Digitalarkivet: Folketellingene

---