Leif Tronstad
Leif Tronstad (født 27. mars 1903 i Bærum, død 11. mars 1945 i Rauland i Telemark) var kjemiker og professor ved NTH før andre verdenskrig, da han ble en markant skikkelse i motstandskampen. Han drev etterretningsarbeid før han måtte flykte til Storbritannia, hvor han arbeidet for Forsvarets Overkommando, blant annet med planlegging av sabotasjeaksjonen mot tungtvannsanlegget på Vemork.
Familie
Leif Tronstad var sønn av vognmann Hans Larsen (1847-1903) og Josefine Amalie Tronstad (1862-1939), og ble gift i 1928 med Edla Solveig Anna Obel (1906-1997). Han var født Leif Larsen, men tok etternavnet Tronstad.
Liv og virke
Leif Tronstad vokste opp på Juliehøi på Løkke i Sandvika i Bærum. Han tok middelskoleeksamen i 1918, og gjennomgikk deretter Kristiania tekniske mellomskoles avdeling for teknisk kjemi med eksamen i 1922. Examen artium tok han som privatist i 1923.
Etter examen artium studerte Tronstad ved Norges Tekniske Høgskole i Trondheim, hvor han gikk på kjemiingeniørlinjen. Han tok avsluttende eksamen i 1927 med beste karakter.
Etter avsluttet kjemiingeniøreksamen var Tronstad først en kort tid vitenskapelig assistent ved NTH , før han ble ansatt som forsøkskjemiker ved nikkelverket i Kristiansand. I 1928 søkte han seg tilbake til NTH som høgskolestipendiat. Etter studieopphold i Berlin og Stockholm ble han i 1931 tildelt graden dr.techn. på avhandlingen Optische Untersuchungen zur Frage der Passivität des Eisens und Stahls. 1931–1932 arbeidet Tronstad ved University of Cambridge med å videreføre anvendelsen av sin forskning.
Tronstad hadde interesse for deuteriumoksid (tungtvann), som oppstår ved elektrolytisk hydrogenfremstilling, og han foreslo for Norsk Hydro at det burde bygges en fabrikk for produksjon av tungtvann på Vemork. Fra 1934 var han knyttet til selskapet som konsulent for denne virksomheten.
I 1931 ble Tronstad utnevnt til dosent i uorganisk kjemi ved NTH. Høsten 1934 overtok han stillingen som bestyrer av Institutt for teknisk uorganisk kjemi samme sted etter professor Thorvald Lindeman, og han ble selv utnevnt til professor i faget i 1936.
Etter den tyske invasjonen i april 1940 Tronstad deltok en kort periode under felttoget mellom Oppdal og Dombås, før han vendte tilbake til Trondheim. I Trondheim ble han med i aktivt etterretningsarbeid for de britiske og norske myndigheter i Storbritannia og rapporterte blant annet om tyskernes aktiviteter i Norge. Han ble ganske tidlig klar over den tyske interessen for tungtvannproduksjonen på Vemork. Tungtvann kunne bli en viktig brikke i arbeidet med å utvikle en tysk atombombe.
Etter å ha vært nær ved å bli avslørt og arrestert, flyktet Tronstad til Storbritannia i 1941, hvor han ble knyttet til Forsvarets Overkommando i London med majors rang. Han arbeidet med strategisk planlegging av motstandskampen i Norge, og ble en nøkkelmann i arbeidet med å forhindre at tyskerne fikk hånd om tungtvannet fra Vemork. Vinteren 1943 greide en liten aksjonsgruppe å komme seg til Vemorkanlegget og sprenge vitale deler av anlegget.
Mot slutten av 1944 vendte Tronstad tilbake til Norge som leder for en ekspedisjon norske fallskjermhoppere fra Kompani Linge i fjellområdene i Telemark (Operasjon Sunshine). Et par måneder før krigens slutt ble han drept av en norsk NS-mann ved Syrebekk-stulen i Vinje kommune sammen med Gunnar Syverstad.
Ettermæle
Leif Tronstad er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo, på et felt der flere av gravene er relatert til aktører fra andre verdenskrig. Titlene Major og Professor er benyttet på gravminnet, som også har påskriften Falt for sitt land.
Ved Syrebekk-stulen i Vinje kommune er det reist en enkel minnestein med navnene til Leif Tronstad og Gunnar Syverstad, som han ble drept sammen med der.
I Trondheim finnes Leif Tronstads veg, på Rjukan Professor Tronstads gate og på Notodden Professor Tronstads gate.
I Sandvika i fødekommunen Bærum finnes Leif Tronstads plass. Ved denne plassen ble et minnesmerke i form av en høy bauta reist over Tronstad i 1973. Minnesmerket er laget av kunstneren Fritz Røed, og ble avduket av kong Olav 8. mai samme år. Aftenposten omtalte avdukningen i sin utgave 9. mai 1973 (utdrag):
| I sin avdukningstale fremhevet kong Olav professor Tronstad som et menneske som i handling hadde vist hva sann fedrelandskjærlighet og offervilje er. – Fremdeles er det mulig for enkeltmennesket å yde det maksimale. La derfor denne varde på Leif Tronstads plass bli en maning for dem som ser monumentet og la det vekke forståelse for hva minnesmerket symboliserer – forståelse for hva som var det viktigste innhold i professor Tronstads syn, sa kong Olav. | ||
I 1947 ble Tronstad post mortem dekorert med Krigskorset med sverd.
Kilder
- Aftenposten 6. mai 1931, notis om doktorgraden til Leif Tronstad.
- Aftenposten 26. juni 1931: artikkel om nye dosenter ved NTH, blant dem Leif Tronstad.
- Aftenposten 9. mai 1973, artikkel om avdukningen av minnesmerket over Tronstad i Sandvika i Bærum.
- Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon.
- Gunnar Thorsen om Leif Tronstad i Norsk biografisk leksikon
- Leif Tronstad i Historisk befolkningsregister.
- Kommunal folketelling for Strinda herred 1934. Tronstad er her oppført på adressen Kong Inges gate 1