Leiknes (Hamarøy gnr. 276/1)
Leiknes (gnr. 276/1) er et bruk under Leiknes (gnr. 276) i Hamarøy kommune.
Leiknes | |
---|---|
Fylke: | Nordland (lulesamisk: Nordlánnda) |
Kommune: | Hamarøy (lulesamisk: Hábmer) |
Gnr.: | 276 |
Bnr: | 1 |
Skatt og skyld
- Gnr. 76 Bnr. 1 med 1,45 mark i skyld
- Matr.nr. 157 L.nr. 260 med 2 ort 10 skilling i skyld
- Gammel skyld 1 pund 12 mark
Gårdshistorie for Leiknes (bnr. 1)
Etter å ha mottatt bygsel på lnr. 260 på 1 pund 12 mark i Leiknes i 1817, etablerte Abel Olsen seg med familie på plassen. Abel f. 1795, var trolig oppvokst på Drag i Tysfjord. Han ble i 1816 gift med Maren Lavina Povelsdatter. Paret ble på Leiknes foreldre til barna Bergitta Dorthea f. 1817, Jon Andreas f. 1819, Christian Martines f. 1821, Povel f. 1823, Peder Olai f. 1830, og Elingaard Laker f. 1833. Familien flyttet noe på seg i løpet av 1820-årene, men ”Norges matrikkel 1838” opplyser at fami-lien igjen var ansvarlige for gårdsdrifta. Etter Abels bortgang i 1840 ble Hans Stoltenberg og Bergitha Luci Christens-datter oppsittere på gården, før Jacob Andersen i 1853 overtok kongens bygsel. Jacob f. 1829, var sønn av Inger Andersdatter og Anders Jacobsen fra Leiknesbø. På Leiknes ble han i 1858 gift med Helene Johansdatter f. 1830, fra Nærøy i Nord-Trøndelag. I løpet av sin levetid ble paret foreldre til i alt syv barn. Hvor lenge familien var bosatt på Leiknes kjenner vi ikke til, men ved folketellinga i 1865 hadde det etablert seg en ny familie på plassen.
1860-tallet
Christian Hartvig Weding f. 1818, fra Evenes, flyttet trolig i 1862 til Leiknes etter å ha inngått sitt tredje ekteskap. Christian ble gjennom sine to første ekteskap far til syv barn, men samtidas store barnedødelig-het var kun to av dem i live da han i 1862 giftet seg med Margrethe Kristine Hansdatter fra Ofoten. På Leiknes fødte Margrethe ni barn, men bare seks av dem kom til å overleve det første leveåret. Ved folketellinga i 1865 ble Christian oppført som leilending, gårdbruker og fisker. Sammen med Margrethe og Christians to myndige barn ble jorda på Leiknes dyrket med bygg, poteter og høy til 1 hest, 3 kyr og 14 sauer. Ti år senere hadde datteren Ingeborg flyttet hjemmefra, mens Hans fremdeles hjalp faren med gårdsdrifta når han ikke var ute på fjorden og i Lofoten for å fiske. Husholdningen talte nå i alt syv personer, og ble forsørget av fisket og gårdsdrifta. Det forekom ingen større endringer i gårdsproduksjonen mellom 1865 og 1875. Familien huset nå 1 hest, 3 kyr og 12 sauer, mens det ble sådd 1 ½ tønne bygg og 4 tønner med poteter. En viktig årsak til at tallene for potetdyrking endret seg i denne perioden skyldes vekselsdrifta som ble praktisert. Ett år kunne en ha potet i åkeren, og neste år korn. Ettersom potetdyrking forutsatte høy grad av gjødsling, og korndyrking nesten ingen, fikk jorda på dette viset restituert seg.
Christian Weding og Margrethe var kongens leilendinger i Leiknes fram til 10. juni 1879, da man mottok kongeskjøte på eiendommen for 480,- kr. Med overtakelsen av gården opphørte et av statens lengste leieforhold i Nord-Norge for all tid. Vi kjenner ikke til detaljer rundt drifta i de påfølgende årene, men fra lokale forhold vet vi at jorda ble gradvis bedre opparbeidet.
Etter Christian Hartvig Wedings bortgang i 1896 overtok sønnen Anton Elias Medal Kristensen Weding ansvaret for gårdsdrifta. I 1897 ble han gift med Jacobine Josefine Jacobsdatter f. 1866, fra Skjellesvik i Tysfjord. Over de neste fem-seks årene livnærte Anton seg og kona og den påbegynte barneflokken som gårdbruker og fisker på bnr. 1. I løpet av denne periode ble han også grunneier, da han fra sin mor 20. oktober 1899mottok skjøtet på eiendommen for 550,- kr.
Da Anton og Jacobine bosatte seg i hennes barndomshjem i Skjellesvik like etter århundreskiftet, ble ansvaret for drifta overført til Antons brødre. I ”Norges matrikkel” for 1907 er Peder Veding oppført som bruker på den 1,45 mark store eiendommen, mens folketellinga for 1910 forteller oss at Edvard Hveding og Peder Hvedings enke Elise Sofie livnærte seg her av gården og fiskerier. I løpet av Edvards tid på Leiknes skulle gården gjennomgå mange synlige forandringer. Utviklinga ble drevet av større effektivitet i jordbruks-produksjonen, samtidig som denne fikk en stadig mindre rolle i det framvoksende kapitalsamfunnet. Etter hvert som Tysfjærdingene slo seg opp i fiske, ble behovet for store jordeiendommer redusert. Fra Edvard kjøpte bnr. 1 i 1920 og fram til eiendommen ble solgt i 1952, ble der foretatt hele fem skylddelingsforretninger på Leiknes.
Skylddelinger i perioden 1922-1952
12. mai 1922
Bnr. 4Elvegård0,05 mark
Ny eierJohan Jakobsen
17. august 1931
Bnr. 6Lillevoll0,25 mark
Ny eier Jens Hveding
27. juli 1932
Bnr. 7Aspenes0,04 mark
Ny eierJohan Hveding
23. april 1937
Bnr. 8Olafteigen0,02 mark
Ny eierOlaf Davidsen
2. oktober 1943
Bnr. 9Framtida0,01 mark
Ny eierJens Hveding
Vi kjenner få sider av Leiknes nyeste historie. Edvard Hveding solgte bnr. 1 til Jens Hveding 27. november 1952. Jens f. 1902, hadde da siden 1923 vært gift med Juliette Voksaas f. 1899, fra Alstahaug. Paret ble foreldre til barna; Peder Hugo f. 1925, Janne f. 1928, Grethe Jensine f. 1934, og Kristen f. 1938. Peder Hugo fikk senere sønnen Roar. Da Jens Hveding gikk bort i 1981, overtok Roar H. Hveding skjøtet på det nå 1,05 mark store bnr. 1. Etter matrikkelen for 2009 var han fremdeles eier av det tradisjonsrike gårdsbruket på Leiknes.
Se også