Leksikon:Fang
Hopp til navigering
Hopp til søk
Fang, n.
I. Folkelig betegnelse på epilepsi, særlig vanlig på Øst- og Sørlandet. Ordet viser til troen på at årsaken var en sykdomsvette som grep pasienten. Andre norske betegnelser på samme lidelse er fall, fall(e)sjuke, fallsott, nedfallssott, og liknende. Jf. også begaving.
II. I Østfold navn på en hestesykdom. (I. Reichborn-Kjennerud: Vår gl. trolldomsmedisin V s. 61.) H.W.
 |
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside | Forord | Forkortelser | Forfattere | Artikler | Kilder og litteratur |
 |
Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk. |