Leksikon:Folkeregister

Folkeregister n., et system for registrering av fødsler, dødsfall, flyttinger og skifte av sivilstand og bosted med det formål å ha løpende oversikt over befolkningen i et visst administrativt område (en kommune). Den første norske loven om folkeregistrering kom i 1905. De større byene og en del andre kommuner innførte folkeregister i de følgende årene, således Kristiania i 1906, Bergen i 1912, Drammen i 1914 og Stavanger i 1916. Folkeregistreringen ble utstrakt til samtlige norske kommuner og samordnet under Statistisk sentralbyrå fra 1946. Se også flytting og kirkebøker. S.D.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.