Leksikon:Gjøpel

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Gjøpel, m. (ty. Göpel, m., gangspill, hestevandring), vinde plassert over en gruvesjakt, oftest drevet med hestevandring (1–4 hester) eller med kjerrat og stangfelt (se dette). Gjøpelen ble brukt til å heise opp den løsbrutte steinen. Tønneknektene som arbeidet med å fylle tønnene nede i sjakten, ga tegn ved hjelp av et bankefelt (se dette) når en tønne var full og anskysseren kunne sette kjerraten i gang. Tønnene som ble brukt, var sterkt jernbeslåtte og formet slik at de smalnet mot bunnen. Tauet eller kjettingen kaltes seil. Gjøpel ble til dels skrevet «gepel» eller liknende. Om vinde drevet med handkraft, se haspel. H.W.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.