Messefall, «lyse messefall», betegner når presten i sjeldne tilfeller avlyste gudstjeneste. På 1700-tallet kom flere tiltak for messefallgudstjenester der legfolk (skolemester eller klokker) ledet salmesang og postillelesning på «predikedager» uten ordinær gudstjeneste, sml. instr. 23/1 1739 for skolelærere og reskript 10/5 1765 (se også Stistrupske legat). Slike gudstjenester var i bruk også omkring 1820 i Nord-Norge, i Trøndelag og på Vestlandet. A.B.A.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
