Leksikon:Ombudsmann

Ombudsmann (norrønt umboðsmaðr, m.), en mann som med fullmakt opptrer på en annens vegne. Det har eksempelvis vært svært vanlig i middelalderen å bruke private ombudsmenn. i rettssaker og ved rettshandler hvor man selv ikke kunne være til stede, eller hvor man ikke har hatt full frihet til å handle på egne vegne. Det siste gjaldt særlig barn, og i enkelte tilfeller kvinner. Men også offentlige tjenstemenn regnes gjerne som ombudsmann idet de i utøvelsen av offentlige funksjoner har representert andre. For eksempel regnes sysselmannen som kongelig ombudsmann, og lensmannen som sysselmannens ombudsmann. Jens Bjelke sier: «Ombudsmann: Befalingsmand ... oc kand dog tagis baade for Befalingsmand oc for Foeget samt for en Bonde Leensmand etc.» (Termini Juridici s. 137.) S.I.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.