Leksikon:Politivesen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Politivesen (politi av mlat. politia fra gr. politeia, det er borger. I samsvar med tysk praksis brukes ordet politi i eldre dansk lovspråk ofte i betydningen samfunnsordning, tilstand og lignende uttrykk som «god politi» betydde derfor ro og orden, lovlige forhold og lignende). Politiets oppgave skulle være å opprettholde ro og orden i samfunnet, se til at lover og vedtekter ble overholdt og så videre.

Et politivesen i moderne forstand fantes ikke i Norge før slutten av 1600-tallet, selv om forskjellige øvrighetsinstanser i by og bygd siden middelalderen hadde utført enkelte politioppgaver. Det er i stiftsbyene vi finner de første ansatsene til et moderne politi: Trondheim 1687, Bergen 1692, Kristiania 1744 og Kristiansand 1767. Før den tid var politioppgavene i byene blitt forvaltet av and­re institusjoner. Byfogden (s.d.) hadde utført mange av de funksjonene som senere kom til å ligge til politimesterembetet. Mange steder kom også byfogd- og politimesterembetet til periodevis å bli besatt av samme mann, og i mindre byer var magistraten, byfogd- og politimesterembetet ofte forent i en og samme person. Vekter­korpset, som også utførte viktige politioppgaver, hadde stått direkte under magistraten (s.d.). Ved opprettelsen av politi­mesterembetet i stiftbyene ble vekterne underlagt den nye embetsmannen. I tillegg til vekterne fikk politimesteren et varierende antall politibetjenter. I den første tiden var det ofte kompetansestrid mellom den nye etaten og de øvrighetspersoner som tidligere hadde forestått politioppgavene.

Da det ikke kom ensartede, landsgyldige bestemmelser om politivesenets ordning før i 2. halvdel av 1800-tallet, er det vanskelig å gi et entydig bilde av politivesens organisasjon i denne perioden. I 1738 ble riktignok den danske politivesenanordningen av 22. oktober 1701 også utvidet til å gjelde for Norge med unntak av Bergen, men i virkeligheten var det bare de forskjellige politiveseninstruksene for de enkelte norske byene som fikk noen betydning (24. januar 1710 og 9. desember 1746 for Bergen, 12. februar 1745 for Kristiania, 23. september 1783 for Trondheim og 5. juni 1776 for Kristiansand).

De nye politimestrene skulle se til at helligdagslovgivningen ble overholdt og at sedelighetstilstanden var tilfredsstillende. De skulle påse at folk respekterte handels- og håndverksprivilegier, kontrollere priser og passe på at det ble brukt lovlig mål og vekt. Politietaten skulle også ha ettersyn med allmenninger, gater, havner, vannvesen osv., og dertil ha tilsyn med fattige, omstreifere, reisende m.m. I disse og lignende småsaker, politisaker, fikk politimestrene en begrenset domsmyndighet. De kunne fritt ilegge og oppkreve bøter inntil 3–4 lodd sølv.

Politimestrene utøvde sin domsmyndighet i den såkalte politikammerretten. Foruten politimesteren og siktede var det gjerne to rettsvitner til stede. Politikammerretten skulle føre protokoll over de saker den behandlet. De samme protokollene kom for øvrig ofte til å bli benyttet av forhørsretten, som vanligvis ble satt på politikammeret. (Forhøret ble gjerne administrert av politimesteren, vanligvis med to tilnevnte rettsvitner.) Større politisaker skulle innstevnes for politiretten (s.d.). I Bergen ble politikammerretten nedlagt allerede i 1811, og etter 1851 kom den også til å få svært begrenset myndighet i de øvrige norske byene.

Det organiserte politivesen var i denne perioden et rent byfenomen, likeledes de fleste av de oppgavene politivesenet skulle utføre. Politimestrenes embetsområde var begrenset til byene. Men også på landsbygda skulle det utføres visse øvrighetsoppgaver som kan betraktes som politioppgaver. På landet var det fogden (s.d.) som på 1600–1700- og store deler av 1800-tallet var utstyrt med politimyndighet og som skulle forestå de nødvendige politioppgaver. Lensmennene (s.d.) fungerte vanligvis som fogdens politibetjenter i de enkelte bygdene, liksom de i tidligere tider hadde utført politioppgaver for sysselmenn og lensherrer. Blant annet skulle lensmennene holde arresthus. En politiorganisasjon for landsbygda tilsvarende byenes ble først etablert ved slutten av 1800-tallet. S.I.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.