Leksikon:Vraking

Vraking eller kvalitetssortering av tørrfisken ble utført av kjøpmannen på stuen II (s.d.) i Bergen, uten noen medvirkning fra selgeren, og en av hovedklagene fra Nord-Norge var ofte at det gikk for meget til utskott, opptil 1/3. Foruten etter kvaliteten, ble fisken også sortert etter art, størrelse, stundom også etter produksjonssted og avtagermarked. Fra gammel tid var det utviklet en meget fast og fingradert kutyme for vraking. Følgende liste viser sorteringen i Bergen ca. 1765 fra bryggekjøpmann til eksportfirma; for nordlendingene var sorteringen noe enklere (klippfisk og plattfisk er ikke medtatt). Der annet ikke er sagt, er det som regel tale om torsk.

Rundfisk:

• Hollender-rundfisk (fineste rundfisk, 3/4–1 alen, vekt 1–1 1/2 pund).
• Bremerrundfisk (over 1 alen, vekt 2–4 pund).
• Hollender-zarttitling (3/4 alen, 3/4–1 pund, ellers som holl. rundf.).
• Bremer-titling (3/4 alen, men enten fos eller skitten).
• Gementitling (rund brosme og småtorsk).
• Lobb (over 1 1/2 alen, vekt 5–7 pund).
• Mager (utgytt fisk); bedervet (hjellskadd, grønnaktig hinne); utskudd (makk i hodet, ikke for eksport).

Råskjær:

• Herrefisk (smal, lang, ca. 1 alen, feit, vinterfisk).
• Lybsk zartfisk (Kehlweckerfisk, etter Kjelvik i Finnmark) (3/4–1 1/2 alen, feit og hvit, helt oppskåret til sporden).
• Lybsk wecherfisk (höcherfisk) 1/2–3/4 alen, helt oppskåret, hvit, ikke for feit eller mager).
• Lybsk losfisk (stor zartfisk) (over 1 1/2 alen, hvit og feit).
• Hollender (hamburger) zartfisk (ca. 1 alen, ikke rød i fisken).
• Dansk zartfisk (ca. 1 alen, dårligere kvalitet enn holl. zartfisk).
• Hamburger höcherfisk (ca. 3/4 alen, helt oppskåret, hvit).
• Dansk höcherfisk (ca. 3/4 alen, helt oppskåret, hvit).
• Dansk höcherfisk (ca. 3/4 alen, dårligere kvalitet enn hamb. höcherfisk).
• Middelfisk (størrelse som zartfisk eller höcherfisk, men dårligere kvalitet: mager, rød, fos, kan ha 1/3 brosme).
• Småfisk (oftest småbrosme og småtorsk, til dels rød og mager).
• Hamburger losfisk (1 1/2 alen, rød, fos, mager).
• Sunnmør-råskjær (feit eller mager).
• Mager (helt mager); bedervet (hjellskadd, grønnaktig hinne); utskudd (makkskadd).
• Blanke brosmer (sommerfisk fra Sunnmøre og Nordland, hvit, helt oppskåret).
• Nordlandske zartlenger (2 alen og over, vekt 7–10 pund, feit, hvit).
• Sunnmørske blanke lenger (større og feitere enn de nordlandske).
• Skrulenger (gråskinnlenger) (rød, mager, ev. små).
• Gemen-lenger (fos eller mager, stor og små).
• Utskudd-lenger (makkspist).
• Storsei (1 alen, vekt 2–2 1/2 pund).
• Småsei (1/4–3/4 alen).

Senere gikk noen av disse kvaliteter ut, mens andre kom til. Sei og brosme ble mer spesifisert, og hyse kom til. Hollender-rundfisk ble også videre oppdelt (så som vestlofot-, fin, alm., finnmarks-, italiener-). Nye betegnelser ellers var f.eks. plyg, guano (alle sorter utskudd), samfenge. Se også klippfisk, plattfisk, fos, rundfisk og råskjær. H.D.B.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.