Lierbanen
Lierbanen er en nedlagt privat sidebane til Drammenbanen som gikk fra Lier stasjon til Svangstrand ved Sylling ved Holsfjorden, en strekning på 21 kilometer. Den ble åpnet 12. juli 1904. På vinterstid ble den øverste delen av banen; fra Sylling til Svangstrand ikke trafikkert. Om sommeren var det fra Svangstrand ved Holsfjorden var det mulig å reise videre med dampskip til Sundvollen.
Person- og godstrafikken ble innstilt 23. oktober 1932, men strekningen Lier-Tronstad Bruk ble fra 1934 til ut 1936 leiet ut som bruksbane til Tronstad Bruk. Banen ble endelig nedlagt 1. januar 1937.
Banen var lettbygd med en skinnevekt på bare 17,4 kg. Største stigning var 33,3 promille. Byggingen av banen gjorde få inngrep i naturen, og det fantes ikke en eneste tunnel eller større skjæring.
Banen var smalsporet, med en sporvidde på 1,067 meter, men i perioden 1922-37 fantes det en tredje skinne fra Lier til Egge grustak for utkjøring av grus til NSBs banenett. Banen hadde tre stasjoner og sju stoppesteder/holdeplasser, og to av stasjonsbygningene står fortsatt (Utengen og Svangstrand). Lierbanen spilte en viktig rolle både for turisttrafikken og for transport av varer i området.
Det meste av den gamle traséen er nå vei, og har mellom Renskaug og Landfallenga navnet «Linjeveien» og mellom Egge og Tronstad navnet «Baneveien».
Bygging og åpning
Banen ble initiert av kaptein og brukseier Hans Jacob Hofgaard for å bedre kommunikasjonene i Lierdalen, både for næringsvirksomhet og persontrafikk. Arbeidet startet høsten 1901, og banen ble bygget ved hjelp av enkle redskaper som hakker, spader og trillebår. Ingen sprengning av fjell var nødvendig, noe som var unikt for jernbanebygging i Norge. Banen åpnet 12. juli 1904 med en offisiell markering der blant annet statsminister Francis Hagerup deltok.
Drift og materiell
Vognene inkluderte både 2. og 3. klasse. I 2. klasse var det røde plysjseter, mens 3. klasse hadde harde trebenker. Vognene var oppvarmet med koksfyrte ovner, og parafinlamper ga lys. En av vognene, kalt “Amerikakofferten”, var spesielt fin og hadde polstrede seter. Konduktørene utførte til tider halsbrekkende manøvrer under fart for å klippe billetter.
Passasjertrafikk
I sommersesongen var banen populær blant turister, særlig på søndager. Passasjertrafikken overgikk forventningene, og vogner fra NSB måtte leies inn for å dekke behovet. Ved stor pågang ble også kuvogner tatt i bruk som nødtransport.
Nedleggelse
Konkurranse fra biltrafikken og andre faktorer førte til at banen ble gradvis nedbygd fra 1929. Persontrafikken opphørte 23. oktober 1932, men banen ble brukt som transportbane frem til 1937.
Stasjoner
| Km | Navn | Moh. | Status |
|---|---|---|---|
| 0 | Lier | 24,5 | Stasjon |
| 2,75 | Landfald | 40,3 | Holdeplass |
| 3,90 | Egge | 68,1 | Stoppested |
| 6,30 | Utengen | 44,1 | Stoppested |
| 10,15 | Sjåstad | 65,8 | Stoppested |
| 11,94 | Muggerud | 89,6 | Holdeplass |
| 13,60 | Iledalen | Holdeplass | |
| 15,70 | Skjeggerud | 122,6 | Holdeplass |
| 18,09 | Sylling | 128,8 | Stasjon |
| 20,42 | Svangstand | 65,0 | Stasjon |
Kilder
- Lierbanen i Store norske leksikon
- Bjerke, Thor: Banedata 2004 : data om infrastrukturen til jernbanene i Norge. Utg. Norsk jernbaneklubb. Hamar. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket.