Lille Botn (Hamarøy gnr. 269/1)
Lille Botn | |
---|---|
Alt. navn: | Lillebotn |
Sted: | Tysfjord |
Fylke: | Nordland (lulesamisk: Nordlánnda) |
Kommune: | Hamarøy (lulesamisk: Hábmer) |
Gnr.: | 269 |
Bnr: | 1 |
Lille Botn er et gårdsbruk (gnr. 269/1) i Hamarøy kommune, før 2020 i Tysfjord kommune. Det er hovedbølet på matrikkelgården Lille Botn. Gårdens skyld var på 2,23 mark, men etter at en del areal er unnasolgt, er den pr. 2009 redusert til 0,48 mark.
Den eldste skylda var 2 bismerpund. Gården fikk seinere matrikkelnummer 150, løpenummer 249, med 2 ort 10 skilling i skyld.
Gårdshistorie for Lille Botn
Johan Hans Andersen ble første selveiende gårdbruker på matrikkelnummer 150 da han 20. februar 1838 mottok kongeskjøte på Lille Botn. Johan var bosatt i Botn i de neste 15 årene før han 15. oktober 1853 solgte gården til Anders Knudsen f. 1825. Anders kom til Tysfjord fra Modalen på Vestlandet sammen med kona Gurine Olsdatter f. 1822. Før de flyttet, ble paret foreldre til sønnen Knudt f. 1846. Etter at de slo seg ned i Botn, kom også; Marta Berntine f. 1849, Bereth Maria f. 1852, Serine Anette f. 1855. Ole Andreas f. 1857, Martinus Johan f. 1859, Marie Gurine f. 1861, Johan Gerhard f. 1864, og Mathias Ragnvald f. 1866, til verden.
1860-tallet
Fra herredsbeskrivelsen over Lødingen fra 1863 får vi opplyst at lnr. 249 hadde 29 mål dyrket åker og eng. Her ble det sådd 1 tønne korn, satt 6 tønner potet og høstet et ikke oppgitt antall lass høy. Av utsæden kunne man vente seg 6 til 7 fold. Jordbruksproduksjonen var tilstrekkelig til å skaffe fôr til 1 hest, 6 kyr og 12 sauer. Eiendommen hadde en tilhørende skog taksert til 20 spesidaler, og i motsetning til nabobrukene på Store Botn var jorda alminnelig lettbrukt. Landskylda ble derfor foreslått økt til 3 ort 15 skilling. Ved folketellinga to år senere var forholdene på ”Botten lille” omtrent uendret. Anders, Gurine og barna hadde 1 hest, 6 kyr og 14 sauer å fø seg med. Anders’ arbeid i fiskebåten sørget også for daglig tilgang på fisk.
1870-tallet
Utover 1870-tallet ser vi en tendens til at driftsformen i Lillebotn gikk mot to separate bruk. Ved folketellinga i 1875 besto lnr. 249 av Anders Knudsens hovedbruk og en husmannsplass drevet av sønnen Knudt Andersen. På hovedbruket hadde Gurine ansvaret for gårdsdrifta, som lå på samme nivå som ti år tidligere. Anders Knudtsens yrkesstatus forteller oss for øvrig at man var i ferd med å utvide inntektsgrunnlaget på gården. I 1875 ble han oppført som gårdbruker, tømmermann, fisker og smed. På Knudt Andersens husmannsplass finner vi ved folketellinga også kona Martine Karlsdatter f. 1843, og deres to sønner Karl og Cornelius. Familien livnærte seg som husmenn med 1 ku og 2 sauer, og av at Knudt arbeidet for sin far som tømmermann.
Lille Botn deles
20. september 1880 ble det foretatt ei skylddelingsforretning i Lillebotn der lnr. 249 b Vollan ble skilt ut fra hovedbruket med 18 skilling i skyld. Det nye bruket (bnr. 2) var Knudt Andersens tidligere husmannsplass. 15. mai 1885 solgte Anders Knudsen bruket til sin sønn for 200,- kr. For første gang i gårdens historie var skjøtet på eiendommen delt mellom to brukere.
I samme periode som bnr. 2 ble solgt gikk Gurine bort. Som enkemann valgte Anders Knudsen å overføre stadig mer av ansvaret for gårdsdrifta på bnr. 1 til sønnen Ole Andreas Andersen f. 1857. I 1883 hadde Ole giftet seg med Mette Sophie Martinusdatter f. 1858. Som selveiende gårdbrukere var Mette og Ole i stand til å fø ungeflokken, som vokste i rask takt; Johan Gerhard f. 1884, Magnus Lund f. 1885, Hildur Marie f. 1887, Agnes Kristine f. 1890, Sigurd Mathias f. 1892, Marie Ovidia f. 1893, Konstanse Amalie f. 1895, Egil Kornelius f. 1897, Einar Bergh f. 1899, og Gustav Johannes f. 1900. Ved folketellinga i 1900 besto dermed husstanden av i alt tretten personer, med Ole, Martine, ti av barna og Anders Knudsen som ble forsørget av sønnen. Anders levde fram til 1903.
1900-tallet
Fra 1900 til 1910 ble driftsmønsteret på bnr. 1 i Lillebotn endret til at Ole og Martine fokuserte arbeidsinnsatsen sin rundt gårdsdrifta, mens sønnene Johan og Sigurd arbeidet på havet som fiskere. Av de øvrige seks barna hjalp familiens eldste datter, Marie, til med husarbeidet.
Selv om Anders Knudsen gikk bort allerede i 1903, ble ikke arveoppgjøret etter ham ferdigstilt før i 1919. 10. september dette året ble han offisielt tildelt skjøtet på eiendommen mot å svare 1200,- kr til de øvrige arvingene. Arveoppgjøret kom ikke Ole selv til gode ettersom han hadde gått av med døden i august samme år, men det klargjorde familiens videre rettigheter. Med skjøtet i hånden kunne enka Martine skylddele gården uten innblanding fra de øvrige arvingene. 25. oktober 1920 ble bnr. 3 Lillevold skilt ut med 0,76 mark i skyld og sønnen Johan Gerhard Olsen som eier. 17. februar 1921 ble de resterende 0,77 mark i bnr. 1 solgt til sønnen Egil Olsen for 3000,- kr.
Egil Olsen var eier av bnr. 1 Lille Botn gjennom de neste førti årene. I løpet av denne perioden ble det skilt ut ytterligere fire eiendommer fra bruket. 10. september 1932 ble bnr. 4 Akermo skilt ut med 0,08 mark i skyld og Arvid Skogvold som eier. 11. mai 1935 ble bnr. 6 Dalheim skilt ut med 0,12 mark i skyld og Ole Jensen som eier. Bnr. 8 Myrstrand ble skilt ut som eget bruk 7. november 1942. Her ble Gustav Olsen eier. Siste skylddeling ble foretatt 14. desember 1943, da bnr. 9 Nystrand ble skilt ut med 0,07 mark i skyld og Johannes Lillevold som eier.
Egil Olsen ble gift to ganger, første gang med Aagoth Kristiansen f. 1899, fra Hulløy. Sammen fikk de sønnen Kurt i 1930 før Aagoth gikk bort. I 1938 ble Egil gift for andre gang, med Hjørdis Jensen f. 1904, fra Tysnes i daværende Hamarøy. I 1939 ble paret foreldre til datteren Lill Herdis.
Siden 1994 har Anne Marie Hestnes på Storjord vært eier av det nå 0,48 mark store bnr. 1 under Lille Botn.
Kilder og litteratur
- Lillebotten i folketelling 1900 for Tysfjord herred fra Digitalarkivet
- Boten lille i folketelling 1910 for Tysfjord herred fra Digitalarkivet
- Botten lille i folketelling 1920 for Tysfjord herred fra Digitalarkivet