Linnestad (Hobøl gnr. 36/5)

Linnestad og Vestre Linnestad (gnr. 36/5) var et småbruk i gamle Hobøl kommune, som ble fradelt Vestre Knapstad i 1898 og solgt fra gården i 1900. Etter kommunesammenslåing til Indre Østfold er brukets gnr. 836/5-7. Det ble på kart fra 1817 benevnt som husmannsplass under gnr. 36 Knapstad gård fram til fradelingsåret. Den har vært kalt Linnestad og Knapstadplass.

Linnestad 1952, Fra Støpåmo fotoalbum, utlånt av Brit Perez

Linnestad i matrikkelen og gårdsnavn

Husmannsplassen på kartet av 1817 viser navnet «Lin..tad» noe utydelig der Linnestad ligger. Plassen skal ha vært bygd i 1860-åra, som et «hvilested», like inntil den nye Christiania-chausseen som da ble anlagt. Kåre Hoel mener det kan være grunn til å tro at navnet er valgt som en assosiasjon til «lina», et navn som ble brukt om den nye veien som her var lang og rett.

Linnestad-Norgeskart-Statens kartverk

Einar Lundeby sier at navnet «Linna» har vært brukt om «Storveien», og sikkert generelt om større veier før den nye veien ble bygd. På samme måte ble også jernbanelinja på 1950-tallet kalt «linna».

Skyld

1898 Skyldsetningen (skatteplikten) for Linnestad var dette året: 1 mark 12 øre.

1919 Knapstad gård hadde tidligere vært kirkegods og måtte skatte til kirken, Hobøl prestebol. Jordavgiften «innløses for fraskilt parsell Linnestad gnr 36, bnr 5 etter skyldforhold for andel 31,1 liter bygg og 13 kg havemel med summen kr 187,87 og denne del av jordavgiften bortfaller for gnr 36, bnr 5 og presten erstattes fra KUD, dat. Kristiania 17/6, tl 1/7 1919.»I 1912 ble Linnestad vestre med skyld 37 øre skilt ut fra Linnes

1950 Skattematrikkelen for 1950 viste at plassen består av to eiendommer:

• 0 mark 65 øre for Linnestad gnr 36/5 v/Aslak Bøhle
• 0 mark 37 øre for Linnestad vest gnr 36/7 v/ Hans Johannessen

Eiendommens beliggenhet og grenser

Flyfoto ca 1960. Utlånt av Per Westby

Det opprinnelige Linnestad er den trekanten som grenset mot Christiania-chausseen i nord, Kirkerudbekken i sør og gården Bjørge (gnr 408/2) i øst. I dag er det de tre veiene Spydebergveien, Bjabergveien og Osloveien som rammer inn området.

Mellom gårdstunet på Linnestad vest (gnr 836/7) og Linnestad (gnr 836/5) er det kommet en parsell, gnr. 836/63, hvor Indre Østfold kommune har med en pumpestasjon og ledning for vann og avløp. Resten av Linnestad er sagtomta til Bøhle med eiendomsutbygging på den østre delen, Sagtun.

Utvei

Gamle veier - kart: Den gamle hovedveien, før den nye Christiania-chausseen ble bygget i 1860, gikk østover fra Kråkstad og langs Fossbekken/Knapstadbekken. Ved Linnestad svingte gamleveien sørover over Kirkerudbrua til Spydeberg kirke, mot ferjestedet Grønsund og sørover mot Skiptvet.

Størrelse på gården, jord, skog og husdyr

1898: Skyldsetting 12. oktober og tinglysning 15. november, der det ble fraskilt en «parsell kalt Linnestad tilhørende Knapstad», som fikk gnr. 36/5, med skyld 1 mark og 12 øre. Parsellen utgjorde 7/32 av eiendommen som helhet. Hovedeiendommen Knapstad vestre fikk nå skyld 4 mark. Dette ble gjort som et oppgjør etter Susanne og Elin og med planer om å selge Linnestad.

Fradelte eiendommer

1898: Eiendommen ble fradelt gnr 36/1 den 12. november og ble et selvstendig småbruk, som var 7/32, det vil si nesten en fjerdedel av Knapstad vestre. Grenseoppgangen ved salget viser at grensen ble trukket fra delet mot Myrer i Spydeberg og fulgte chausseen (riksveien) rett vestover langs bekken og Lippestads grense mot Lippestad Dammen. Videre går grensa til bekken og så østover langs denne til Kirkerud bro, som trolig var den vestligste av de to Kirkerudbroene. Derfra gikk den østover langs delingsgjerdet mot Kirkerud og Myrer og nordover til utgangspunktet. To år etter fradelingen, i 1900, ble eiendommen solgt fra Knapstad vestre.

1912: Anton Tronstad Knapstad fikk kjøpt tilbake Linnestad, gnr 36/5,med «paastaaende Huse, Avling, Besætning og Løsøre» etter at to forskjellige eiere hadde hatt bruket. Han solgte imidlertid med en gang videre den vestlige delen av plassen. I skylddeling av 1912 kan vi lese at Anton Tronstad Knapstad solgte Linnestad vestre, gnr 36/7, til skredder Hans Johannessen Westby. Her fulgte hus og låve med på kjøpet.

1922: Anton Bøhle fikk kjøpt en del av Linnestad østre, en eiendom kalt Gilebo, gnr 36/16, fra Tronstad.

1937: Anton Bøhle fikk kjøpt resten av eiendommen Linnestad østre fra Engebret Tronstad for kr 10 000. Eiendommen het etter sammenslåingen gnr 36/5. Her ble blant annet Knapstad sag og Høvleri bygget, og da var det slutt på småbruksdriften på Linnestad.

1978: Hobøl kommune fikk tinglyst rett til vei, kummer og ledninger for vann og kloakk på en parsell mellom Linnestadeiendommene.

2020-2022: Kommunen kjøpte ut eiendommen til VAR-anlegget fra gnr 36/7.

Bygninger

Husmannsplassens bolighus av tømmer, «et hvilested» like inntil den nye riksveien, er kanskje fra 1860 tallet. Senere ble dette bekledd med panel i flere omganger. I 1965 fikk det et tilbygg og bad.

1920 Folketellingen viser til at det er beboelse i hovedhus som var på 1 1/2 etasje som hadde i alt 7 beboelsesværelser og en bryggerhusbygning med 2 værelser.

Flyfoto fra begynnelsen av 1950 viser at det var tre uthus på Linnestad. Låven med låvebru ble revet ca. 1956. Et fjøs i forlengelse av låvens nordlige del sto da fortsatt, sammen med et uthus øst for låvebrua. Fjøset er nå revet.

Linnestad i forkant-Widerø flyfoto-Østfold Bildearkiv

Folkene på gården og gårdshistorien

Antall beboere i folketellinger

1875 bodde her 3 personer

1991 bodde her 2 personer

1900 bodde her 9 personer

1910 bodde her 4 personer

1920 bodde her 5 personer

1875: Folketellingen viser at skomaker Kristoffer Johannessen (f. 1814), hans hustru Elen Aslaksdatter (f. 1823) og deres datter Karen Kandia Kristoffersdatter (f. 1855) bodde her dette året. Alle tre var født i Spydeberg. Familien hadde en sau.

1891-1895 Susanne Johannesdatter (1814 -1895, Knapstad), søster til avdøde gårdeieren Ingebret Johannessen, bodde nå på Linnestad. Hun hadde tidligere bodd på Knapstad vestre. Hun står omtalt i folketellingen som «ugift og gårdeier. Levde av inntekt av en gårdspart på eiendommen.» Susanne hadde arvet halve gården Knapstad vestre. Hun bodde sammen med sin datter Elen Julie Johannesdatter (1842 -1898), Hobøl. I folketellingen står det også «Husliste 7-Gnr36 brnr. 1 Linnestad-«selveigerbrug»». Linnestad tilhørte fortsatt Knapstad, men uttrykket viser at Susanne var en av medarving til Knapstad gård og hadde rettigheter og verdier i gården.

1895: Susanne Johannesdatter døde på Linnestad, og datteren Elin Julie Johannesdatter (1842 -1898) overtok etter henne.

1898: Bare tre år etter sin mor døde Elin på Linnestad.

1898: Skyldsetting 12. oktober og tinglysning 15. november, der det ble fraskilt en «parsell kalt Linnestad tilhørende Knapstad», som fikk gnr. 36/5, med skyld 1 mark og 12 øre. Parsellen utgjorde 7/32 av eiendommen som helhet. Hovedeiendommen Knapstad vestre fikk nå skyld 4 mark. Dette ble gjort som et oppgjør etter Susanne og Elin og med planer om å selge Linnestad.

Uthus på Linnestad som er igjen av brukets uthusbygninger

1900-1910 Sigvart Gulbrandsen (f. 1854, Spydeberg) var skomakermester og gårdbruker (selveier). Hans hustru var Thea Thorkildsdatter (f. 1863, Spydeberg). Denne familien bodde her ved århundreskiftet og fikk kjøpe småbruket Linnestad med skjøte fra Thea Engebretsen på Knapstad vestre. Hun var Elin Julie Johannesdatters arving. I 1909 ble det utlyst kurs i kjolesøm på Linnestad. Kanskje leide Sigvart ut lokale til skreddermester Vestby på Lippestad Dammen?

Sigvart og Thea sine barn:

1. Thorvald Sigvartsen f. 1887
2. Johan Sigvartsen f.1888
3. Kaja Sigvartsdtr f. 1890
4. Helga Sigvartsdtr f. 1892
5. Emil Sigvartsen f. 1897
6. Emma Sigvardsdtr f. 1900

Folketellingen av 1900 viste at på Linnestad bodde også Anton Nilsen (f. 1866 i Molde) som var skomakersvenn. På småbruket dyrket de: Korn, poteter, hadde høner, kreatur, kjøkkenhage.

1910-1912 Ole Halstensen (f. 1862 Fredrikstad) var familiefar og gårdbruker som bodde på Linnestad. Folketellingen dette året viste at han var gift med Amanda Olsdatter (f. 1862) fra Bohuslän i Sverige. De bodde sammen med

1911 Dette året fikk Ole Halstensen kjøpt Linnestad av Sigvart Gulbrandsen den 20. juni, med tinglysning 4. juli, men allerede et halvt år etter ble Linnestad solgt igjen.

Ole og Amanda sine barn

1) Einar Halstensen f. 1887 Fredrikstad, sjømann og fyrbøter ble gift med datter av Petter Gundersen på Dammen østre

2) Ingeborg Olsdatter f. 1903 pleiedatter fra Fredrikstad

Skreddermesteren tar imot elever på Linnestad 1909

1912 Anton Olssen Tronstad kjøpte Linnestad gnr 36/5 av Ole Halstensen og fikk skjøtet tinglyst 21. februar. Nå ble gården delt i Linnestad vestre med påstående hus, som han straks solgte videre, og Linnestad østre, som ble beholdt noen år og siden i to omganger solgt til Aslak Bøhle.

1912-1951 Hans Julius Johannessen Vestby (1867-1951) ble født på Sandvold under Vestby østre og vokste opp på Skrabben (Ilerabben), gnr. 53/6, i Spydeberg. Han var eldst i en søskenflokk på 11, med foreldrene Johannes Didriksen (1838-1891) og Johanne Larsdatter fra Vestbyplassen (Skrabben). Hans Julius ble gift med Anne Julie Olsdatter (1869-1939) fra Råde. Hans Julius tok navnet Vestby fra den gården han var fra. Sammen med familien bodde han og arbeidet som skreddermester på Lippestad Dammen. Han fikk i 1912 kjøpt gårdstunet Linnestad på Knapstad med litt jord. Skylddeling og salg var 21. februar. Det utskilte Linnestad vestre fikk gnr 36/7.

Skreddermester Hans Johannesen Vestby med familie ca 1910

1919: Eiendommen opphørte å betale skatt til kirken.

1920: Folketellingen dette året viste at skreddermester Hans Julius fortsatt bodde her sammen med sin kone Anne Julie.

Hans Julius og Anne Julie sine barn:

1. Bergliot Vestby (1895 - 1973) i Hobøl
2. Ingeborg Vestby (1899 -1930) Hobøl
3. Henrik Vestby (1904 -1965)

Henrik Vestby ble lærer og skolestyrer. Han var ved Vassbygda skole i 1932-1936 og ved Foss skole 1936-1965. Her bodde han og familien i andre etasje. Henrik Westby giftet seg i 1932 med Eldrid Bringeland (1909-1935) fra Eidskogen. De fikk sønnen Helge Vestby (1934-1989). Eldrid døde et år etter at Helge ble født. Fra 1937 begynte Henrik å skrive etternavnet sitt slik: Westby. Jægerkorpskart av 1804 skrev Vestby slik: Westbye. Henrik Westby giftet seg 2. gang med Borghild Strøm (1922-2018) fra Ski. De fikk sønnen Per Henrik Westby f. 1951.

1926: Lensmann Agnalt hadde kunngjort «En tinglyst auksjonsforetning på grunn av utlegg på kr 396,76 i en hest, husorgel, slåmaskine, gressfrømaskin.». Skredder Hans Julius fikk forhåpentligvis både gjort opp for seg og beholdt orgel og hest. Det er ikke dokumentert noe mer enn i den tinglyste saken, og Hans Julius Vestby bodde her til han døde 25 år senere.

1965 Henrik Westby tok over Linnestad etter foreldrene. Han fikk bygget på et tilbygg og bad, men døde bare 61år gammel, like før han og hans familie skulle flytte inn på gården. Resten av familien flyttet inn etter begravelsen, og hans søster Bergliot Vestby bodde i andre etasje hos dem like til hun døde i 1973.

1992-1997 Per Westby eide Linnestad. I en tid ble det leiet ut, men i 1997 ble huset solgt ut av famiien.