Lisbeth Kiær (1632–1700)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Lisbeth Kiær (født ca 1632 i København, død ca 1700 i Lødingen) var prestekone.

Hun var datter av Boel og Iver Kiær, faren var kjøpmann.

Hun ble første gang gift med Ole Augustinussen. I 1657 får han tilgivelse for leiermål med en Dannemands datter, som omtales hans trolovede.[1] Dette er med stor sannsynlighet Lisbeth Kiær, og de blir gift samme år. Hun hadde antakelig blitt gravid før de giftet seg. De fikk tre barn. De fikk tre barn: Datteren Marit, antakelig i 1657, og sønnene Ivar i 1659 og Augustinus i 1660. Augustinus ble gift med Christianne Charlotte Tønder (1679–1749), og ble forpakter for Dønnesgodset. Slekten Tønder på Helgeland stammer fra dem.

Ole Augustinussen ble ordinert til prest i Lødingen prestegjeld 6. september 1657. Han døde i 1661, og Lisbeth Kiær satt på Lødingen prestegård som enke med tre små barn. Augustinussens etterfølger som prest i Lødingen ble Hans Jacobsen Keinapel, og som ikke var uvanlig på den tiden etterfugte han også som hennes ektemann. Med Keinapel fikk hun tre sønner, Ole født i 1664, Hans og Jacob.

I en bevart tilleggserklæring til folketellingen fra 1666 klager Keinapel sin nød over forholdene i «dette tærendees kolde, haarde og besverlige Land». Han nevnet sin hustru «som er født aff fornemme folk», og som eksempel på deres kummerlige tilværelse at hun må drikke «meer vand och blende[2] end øl, hvor til Ieg som tilforn var vandt, men nu omstunder lange mit til».[3] Ekteparet har imidlertid, på tross av den armod Keinapel beskriver, gitt flere gaver til Lødingen kirke, i en kirkebesiktigelse fra 1666 nevnes en alterduk, et likklede og en fattigbøsse forært av dem.

Tilværelsen skulle imidlertid bli mer kummerlig for Lisbeth Kiær. I 1676 døde Keinapel, og hun ble enke for andre gang. Nå flyttet hun til enkesetet Hov, hvor Margrethe Thomasdatter allerede bodde. Også hun var enke etter to prester i Lødingen, Hans Pedersen Blix og Anders Paasche. I skattemanntallet fra 1683 finner vi en dyster beskrivelse av disse to enkenes kår:

Tvende Præste-Encher, nafnlig Margrete Afgangne SI: hr: Anders Paasches, og Lisbeth SI: Hr: Hans Keinappels, der begge ere saa udarmede, at man bliver Wed at beskriffue deris Fattiigdom . Gaarden Hof, de boer paa, har Bispen i Trondhiem forundt dem fri for ald Rettigheds Afgifft/: for Guds skyld: / Naboerne af Medynk baade gifver dem Almisse og driffuer Jorden. Andre got Folch Staaer dem bi med Fæ at holde paa Gaarden; og huis samme Undsetning Slog den feyl, fich de baade fryse og Sulte ihiel paa den omfløtte øe, de boe paa, som de umueligt kunde komme af, uden got Folch af Barmhiertlighed Wil til Baads føre dem et Støche Vey.[4]

Hun er siste gang registrert som beboer på gården Hov i 1887. I 1691 bor hun på nabogården Stokke på Tjeldøya. I 1694, 1696 og 1697 hos sin datter Marit på Balstad på Hinnøya.

I 1694 skriver sokneprest Hans Pedersen Nyrop i ministerialboken 4. juledag at han måtte i sognebud til hustru Lisbeth Kiær som er «legemlig svag, fornemmelig i fødderne». Hun nevnes imidlertid blant nattverdsgjester både i 1696 og 1697, og i regnskap fram til 1700.

Referanser

  1. ↑ NRR XII s. 50
  2. ↑ blanding av surmelk og vann
  3. ↑ Sitert fra Fjordholm s. 932
  4. ↑ Sitert fra Kinnapel s. 12

Kilder


Artikkelen Lisbeth Kiær (1632–1700) er oppretta gjennom delprosjektet Prestefolk i Nordland

Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Det vil ofte være mer relevant informasjon i oppgitte kilder enn det som er gjengitt, og det kan finnes stoff i bygdebøker og lignende.

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Lisbeth_Kiær_(1632–1700)&oldid=2680233»