Liv Elisabeth Hauge (1918–2004)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Georg Medal til ung Mosjø-dame. I artikkelen skriver de om fenrik Liv Sjøberg som hun het på det tidspunktet. Brønnøysunds Avis, 31.10.1946, forsida.
Liv Elisabeth Hauge ble gravlagt i familiegraven til Haugefamilien på Nordstrand kirkegård, Oslo.
Liv Hauges nekrolog av Jan Herman Reimers. Aftenposten, 08.12.2004, s. 16. Sammenklippet.

Liv Elisabeth Hauge født som Grannes 28. juni 1918, Majavatn, Nordland fylke. Døde 31. november 2004 i Oslo, og ligger gravlagt på familiegraven til Hauge på Nordstrand kirkegård i Oslo.

Hun var aktiv motstandskvinne under krigen. Hennes innsats under krigen er dessverre underkjent og nå nesten glemt, på lik linje med mange andre kvinners krigsinnsats. Hun er mest kjent som kona til motstandslederen, juristen og Arbeiderparti-politikeren Jens Christian Hauge.

Familie

Datter av skolebestyrer Jørgen Albert Grannes (1879–1963) og sekretær Emilie Anette Vedde (1882–1971).

Gift 1) 1943 med Nils Berdahl, med dekknavnet Birger E. Sjøberg. Hun tok Sjøberg som etternavn, men ble enke da han falt på flukt fra tyskerne i Eiterådalen 1944.

Gift 2) 1958 med motstandslederen, juristen og Arbeiderparti-politikeren Jens Christian Hauge.

Motstandskvinne

I 1946 ble fenrik Sjøberg dekorert med "George Medal", en medalje som rangerer opp under Victoria Cross. Det var en sensasjon. Hun ble først og fremst dekortert for sitt fremragende modige arbeid i hjemmefronten. Hun samarbeidet med Kompani Linge og hadde tett kontakt med London. Gruppens oppgave var å bygge opp hjemmestyrker i Mosjøen og distriktet. De ble avslørt av Rinnanbanden og hun måtte flykte til Sverige. Der ble hun umiddelbart fløyet til London. Der traff hun daværende løytnant Sjøberg og de giftet seg i 1943. Han ble sendt tilbake til Norge, men falt i kamp med tyskerne våren 1944.

I London gikk fru Sjøberg inn i arbeidet ved 4. kontor i Forsvarets Overkommando, den hemmelige tjenesten. Hun satt på nyttig informasjon og var med på oppklaringen av Majavatn-tragedien.

Fra oktober 1943 var Liv Sjøberg knyttet til Luftforsvaret med arbeidssted i London. Hun ble dimittert i juli 1945 og reiste hjem igjen til Norge.

Utgivelser

  • Hauge, Liv: Kvinnene i krig. Kapittel i Anne-Kristine Bastholms bok: Spor etter mødrene. Kvinneprosjektet - MON, 1996, s. 145–150. ISBN 8299391806. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Ettermæle

I 2021 kom regissør Fredrik Horn Akselsen med filmen om hennes krigsinnsats - "Nordlands Jeanne D'Arc"' [1] Det var mange som ikke visste mye om hennes viktige jobb og de lurte på hvorfor det tok så lang tid å gi henne kreditten hun fortjente.[2]

I 2020 kom sønnen Jørgen Christian Hauge ut med biografi om sin mor, etter å ha holdt foredrag på Helgeland museum.[3]

Referanser

  1. ↑ Akselsen, Fredrik Horn (regi og manus): Nordlands Jeanne d'Arc. Dokumentarfilm om Liv Grannes. Sendt på NRK 08.05.2021. Besøkt samme dag.
  2. ↑ Aldra, Simon: Hvorfor måtte vi vente 76 år på denne filmen? Filmanmeldelse av «Nordlands Jeanne d’Arc". Brønnøysunds Avis 23.02.2021, s. 16. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  3. ↑ Hauge, Jørgen Christian: I krig og kjærlighet : om Liv Grannes/Sjøberg/Hauge. Helgeland museum, 2020. ISBN 9788292785140. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Kilder og litteratur

Eksterne lenker

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Liv_Elisabeth_Hauge_(1918–2004)&oldid=2504058»