Liv Hagerup (1917–1992)
Liv Hagerup (født 1917, død 1992) var ballettdanser, sanger og direktør for Den Norske Blyantfabrikk.
Familie
Hun var datter av Jens Hagerup (1884-1961), som etablerte Den Norske Blyantfabrikk.
Virke
Liv Hagerup var i utgangspunktet ballettdanser, men da hun passerte 30 omskolerte hun seg til klassisk sanger. Hun sang sin debutkonsert i 1947,men fikk en lunken mottakelse fra konsertanmelderne. Liv valgte å reise til Milano og tok timer hos en kjent operasangerinne i noen år før hun kom tilbake til Norge. Hun hadde moderat suksess som sanger gjennom mesteparten av femtitallet. Hun var også skuespiller og spilte i et par filmer, først i en liten rolle i “Sangen til livet” i 1943. Ti år senere hadde hun en av hovedrollene i filmen “Selkvinnen“.
Liv hadde aldri tenkt å ta over direktørstolen i farens blyantfabrikk, men plutselig arvet rollen da faren trakk seg ut av firmaet i 1960. Liv og broren Robert hadde ofte hjulpet til i fabrikken, så de kjente driften godt. Faren hadde nok hele tiden hatt et ønske om at de en dag skulle overta. Hun fortalte i et intervju i VG 9. mai 1962: “Min bror står for øvrig for ledelsen av den tekniske avdelingen. Vi har jo flere kostbare, helautomatiske maskiner som skal passes, og da far trakk seg tilbake i begynnelsen av 1960, ville han mye heller det, enn å stelle med den forretningsmessige sektoren. Jeg, derimot, liker å stelle med penger, så det falt av seg selv at jeg ble direktør”.
Som direktør for blyantfabrikken var hun også det eneste kvinnelige medlemmet i Norges Industriforbund. Ved forbundets årsmøte og generalforsamling i 1962 var det 400 menn og en kvinne - disponent Liv Hagerup.
På dette tidspunktet hadde det meste av produksjonen hos Den Norske Blyantfabrikk blitt automatisert. Fabrikken hadde rundt 30 maskiner som sto for blyantproduksjonen, og klarte seg med bare seks ansatte i tillegg til ledelsen. Broren Robert Hagerup ble disponent i Den Norske Blyantfabrikk etter Liv. Dette innlegget skylder stor takk til undersøkelser gjort av Anders Kristiansen dokumentert i hans artikkel om Den Norske Blyantfabrikk. Hele artikkelen kan lese ved å følge lenken under.