Lodsens datter

Stillbilde fra filmen

Foto: Nasjonalbiblioteket.

Lodsens datter er en stumfilm fra 1918 regissert av Peter Lykke-Seest, og produsert av produksjonselsakpet Christiania Film Co. Filmen regnes som tapt.

Handling

Maleren Albert Barre [Børre?] treffer losens datter Anna, tar henne med til byen, og de lever en tid i herlighet og lykke. Men så treffer Albert en rik dame som han gifter seg med, og den stakkars Anna reiser hjem alene og ulykkelig.

Omtale

I en anmeldelse fra Morgenbladet ble Lodsens datter vurdert som mislykket. Anmelderen mente at handlingen var preget av forutsigbare og gjentatte «selvfølgeligheter». Fortellingen følger et kjent melodramatisk mønster, der en fiskergutt forelsker seg i losens datter, mens hun igjen trekkes mot en kunstner. Videre skildres konflikt, svik, forsoning og redning i et handlingsforløp som av anmelderen ble vurdert som lite tilfredsstillende. Spillet og iscenesettelsen, særlig i andre akt, ble kritisert, og handlingen ble vurdert som lite tilfredsstillende.

Samtidig ble enkelte av bildene trukket frem som filmens sterkeste sider. Skjærgårdsmiljøet i første akt og yacht-scenene i tredje akt ble ansett som visuelt vellykkede, og sluttbildet av losens datter i fjellandskap ble omtalt som et vakkert landskapsbilde.

Rolleliste

• Gotfred Johansen som maleren Albert Barre
• Lila Lykke-Seest som losens datter, Anna.
• Helene Due som losens ektefelle.
• Hans Hedemark som losen
• Clarita Husebye som den rike dame.
• Sigurd Johansen som kjæresten til Anna
• Hildur Øverland

Kilder

• "Lodsens datter" i Nasjonalbibliotekets filmografi.