Lystadmoen (søndre) (Kongsvinger bnr. 132/9)
Lystadmoen (søndre) var en tidligere husmannsplass under garden Lystad på Brandval østside i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte først Flygind skolekrets, senere Hokkåsen skolekrets.
Stedet ligger 400 m sør for Hofossmoen i Sørroa og var den sørligste av tre Lystadmo-plasser. Den er også yngst og ble ryddet rundt 1850. Se også bilde under Midtre Lystadmoen.
Hans Hansen er husmann med jord på den søndre Moen-plass ved tellingen 1865. Han er 45 år og fra Lure under Unum på Vestsida. Kona Helene Olsdatter fra Hof er 54 år, og de bor sammen med tre barn: Martin 16 år, Hans 13 år og Anne 10 år. Hans og Helene er husmenn her også i 1875 og de tre barna bor fortsatt hjemme. Sønnen Martin overtar.
I 1865 fødde Hans 2 kuer og 5 sauer, og sådde samtidig 1/8 tønne bygg, 1/4 tn. blandkorn, 1 tn. og 2 tn. erter.. I 1875 fødde han 1 ku, 6 sauer og 4 geiter, og sådde 1/8 tønne bygg, 3/8 tn. blandkorn, 1,5 tn. havre og satte 2 tn. poteter.
Martin Hansen, født 1846, har overtatt plassen i 1891. Han er gift med Berthea Martinsdatter, født 1854 på Steinsbølsbråten, og de bor sammen med barna Halvor født 1878, Helma 1880, Martin 1883, Olelie 1885 og Andreas i 1888. Martin og Berthea er husmenn med jord år 1900 og bor sammen med seks barn, Halvor, Martin, Olelie, Andreas, samt Karl født 1892 og Einar født 1898. I 1910 bor Berthea som enke sammen med tre barn, Andreas, Karl og Einar, samt barnebarnet Berthe Arntsdatter, født 1904.
Andreas Martinsen, sønnen født 1888, overtok. I 1920 er han gift med Helga Halvorsdatter Rønning, født 1884 i Åsnes, og de bor da sammen med barna Olaug født 1912, Martin 1916 og Helge 1918, og bestemor Berthea er fortsatt på plassen.
Plassen ble sammen med flere andre utskilt i 1850 med skjøte til Helge Berger. Andreas fikk skjøte på 9 Lystadmoen og Kalbæk i 1938 og står som eier i 1950. Senere overtok sønnen Martin.
9 | Lystadmoen og Kalbæk | 0 mark 11 øre | Andreas Lystadmoen |
Se også
· Husmannsordningen i Hokkåsen krets generelt
· Andre husmannsplasser på Brandval østside (hovedsognet)
Kilder og litteratur
Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
· Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
· Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.