Maattu vandich saavari

Maattu vandich saavari (மாட்டு வண்டிச் சவாரி på tamilsk) betyr "oksevognkjøring" på norsk. Dette refererer til aktiviteten eller sporten der man kjører en vogn som trekkes av okser.En av de tradisjonelle sportsgrenene som har stor kulturell betydning for Eelam tamiler. Fra tidlig tid til moderne tid har dette vært en høyt verdsatt sport, kjent for sitt element av tapperhet og er populær blant både barn og voksne.

Mange tamiler som bor i Norge, har oppledved denne sporten. Den sitter i minne hos flere tamiler i Norge. Noen har også jobbet med denne aktiviten. Noen tamiler fra andre europeiske land reiser til Eelam bare for å delta i oksevognkjøring.

Oksevognkjøring viser tamilske tradisjonen, og samtidig fremmer den utviklingen av kvalitetsokser som er essensielle for jordbruket. På grunn av sportens krav til styrke, velges oksen som skal trekke vognen med stor omhu. Disse oksene blir oppdrettet fra fødselen for å delta i løpene.

Forberedelse til løpene

Det er en tradisjon blant landsbyboerne å sørge godt for oksene og vognen. Vognene, som må være lette men sterke, er ofte laget av hardt treverk som palmyra og. Vognhjulene lages av tre og metallringer for styrke, og har vanligvis en diameter på mellom 2,1 og 2,9 meter. Området hvor kjøringen foregår kalles "kjørefelt", og det er nøye utvalgt for å passe til aktiviteten. Løpene er vanligvis delt inn i fire kategorier, hvor de beste oksene blir valgt i de første rundene, mens unge okser (ofte 3-4 år gamle) velges i de siste rundene. Løpsdistanser varierer fra 400 til 500 meter. Dagen før løpet får oksene venne seg kjørefeltet.

Noen har tatt oksevognkjøring fra hobby til yrke, og kalles "kjørere". Disse personene styrer vognene fra en benk og leder oksene med stor dyktighet. Historisk sett har det vært kjente kjørere i Jaffna, som Sivagnanam og Sabapathy, som har oppnådd berømmelse for sine ferdigheter.

Det er vanlig at de som deltar i oksevognkjøring utvikler en sterk tilknytning til oksene, og de behandles nesten som familiemedlemmer. De som eier oksevogner har ofte stor kjærlighet til oksene sine, noe som reflekteres i deres daglige omsorg.

Steder i Eelam

Konkurranser i oksevognkjøring kunngjøres ofte via media, og tidligere var det vanlig å holde disse i områder som Neervely, Mullaitivu, Vavunikulam, Kilinochchi, Mannar og Karaveddy. Det finnes en organisasjon for sporten, som krever at medlemmene betaler en avgift for å delta i konkurranser. Under konkurransene settes det opp sikkerhetstiltak for å beskytte publikum. Vinnerne av disse konkurransene belønnes tradisjonelt med gullmedaljer og andre priser som lamper og klokker. Før krigen var det vanlig at Dinakaran-avisen arrangerte årlige konkurranser i Jaffna, hvor alle deltakerne ble premiert med sykler for å oppmuntre dem.

Ulykker

Selv om oksevognkjøring kan være farlig, har den ikke mistet sin popularitet. Ulykker kan oppstå når oksene løper sidelengs eller kolliderer med vogner. Noen ganger oppstår ulykker også på grunn av konflikter mellom deltakerne. For å få oksene til å løpe raskere, blir de noen ganger utsatt for smertefulle metoder, som å stikke dem med en spiss pinne. Dette er sterkt kritisert og ikke akseptabelt.

Konklusjon

Selv om utfordringene har oksevognkjøring beholdt sin betydning som en viktig kulturell aktivitet blant tamiler, har antallet konkurranser gått ned sammenlignet med tidligere tider. Det er fortsatt en viktig del av den tamilske kulturarven.

Kilde

• Muntlige fortellinger fra Sutha Maheswaran