Manntallet 1701
Manntallet 1701 er en oversikt over mannlige borgere over ett år i store deler av Norge i året 1701.
Manntallet omfatter ikke byene eller Finnmark. I tillegg har store deler av materialet gått tapt, deriblant størsteparten av Østlandet og Agder.
Det bevarte materialet er i Riksarkivet. Manntallet er skanna og ligger på Digitalarkivet. En del av materialet er transkribert, og er tilgangelig både på Digitalarkivet og i Historisk befolkningsregister.
Bruk i lokal- og slektshistorie
Det er åpenbare begrensninger i materialet:
- Rundt halvparten av befolkninga er ekskludert, siden kvinner ikke er med.
- Materialet fra store deler av landet er tapt, og byene og Finnmark ble aldri dekka.
- Mange eldre kårmenn (avgåtte gårdbrukere) er ikke tatt med.
Dette betyr ikke at manntallet ikke har stor verdi for de områdene hvor det finnes. For lokalhistorikere i områder hvor materialet finnes er det til stor hjelp i å få kontroll på en del av befolkninga, og å kunne knytte dem til et bosted i et gitt år.
For slektshistorikere er det av stor verdi at den nedre aldersgrensa ble satt så lavt som ett år. Det betyr at fedre er ført sammen med sine sønner dersom de bodde på samme sted, og dette slektsforholdet er angitt. Manntallet oppgir også tjenestefolk, så her kan man ha en mulighet til å følge også personer som er løsrevet fra sin familie.
Uansett hva man skal bruke materialet til, kan skrivemåten være en utfordring. For gårdsnavnene finnes et redskap, nemlig Oluf Ryghs Norske Gaardnavne. Der oppgir han eldre skrivemåter for gårdsnavn, og ved å søke opp den navneformen (lenker til søkbare versjoner finnes i artikkelen om verket), kan man finne en nyere skrivemåte. Enkelte gårdsnavn vil selvsagt være enkle å tolke, men andre kan være sterkt forvanska. For personnavn er det også ofte en utfordring. Et tips kan være å forsøke å lese navnet høyt, og gjerne å forsøke å tenke på danske navneformer. Når man f.eks. finner «Poffuel» kan det virke ugjennomtrengelig, men sier man det høyt for seg selv kan det være lettere å komme fram til Pofel → Povel → Poul → Pål.
Oppgitt alder må tas med opptil flere klyper salt. Jo yngre personene er, jo større sjanse er det for at de er noenlunde riktige, men for de fleste betydde alder langt mindre enn i dag. Når flere sønner ramses opp, er det grunn til å anta at deres relative alder, altså rekkefølgen på sønnene, er riktig.