Maria Margrethe Andersdatter (1826–1894)
Maria Margrethe Andersdatter (født 19. februar 1826 i Gran i Sorsele i Västerbottens län, død 19. juli 1894) var datter av Anders Larsson Broska og Gertrud Östensdatter. Hun var kvinnelig reineier av umesamisk opphav og den siste som kun drev reindrift i Rana på gamlemåten. Hun giftet seg 2. mars 1855 i Sorsele, Sverige med reineier Anders Alenius Johannessen (1818-1890).
Familie
Selv om hun var født i Sverige, var hun i sin samtid ansett å være norsk same, og ikke svensk. Hennes forfedre hadde i mange generasjoner bakover i tid drevet reindrift i Rana/Hemnes, vekselsvis på norsk og svensk side av dagens grense. Hennes morfar Østen Anderson hadde vært lappelensmann for området ved Virvatnet (Viresjávrre) og nyrydder av gården Andfjell i Rana. I tidligere tider brukte en svensk side som vinterbeite og grensefjellene på norsk og svensk side som sommerbeite. Reindrift i kystområdene var da mindre vanlig. I Rana og Hemnesområdet, og over på svensk side til Lycksele og Sorsele hadde hun og hennes ektemann Anders Alenius Johannessen og deres forfedre drevet reindrift i mange generasjoner og så langt det finnes kilder 300 år tilbake i tid. De fikk seks barn, men ikke alle opplevde å vokse opp. Kun en av disse barna, Elen Anna Margrethe (1871-1922), har etterkommere i dag. På slutten av 1800 tallet hadde fornorskningsprosessen medført økt diskriminering. Maria ble betegnet som «lapp Marja» på folkemunne. En heller i Nord Grønlia i Rana, som ble benyttet som overnattingssted under reindriften i området, har navn etter henne.
Ved folketellingen i 1865 hadde de sammen med 7 andre samefamilier ved Drevvatnet over 2000 dyr. Flere av familiene var i nær slekt av dem. Hennes mann Anders Alenius fikk bygsel for reindrift ved Snøfjell som han årlig måtte betale 4 ort for. (4 ort = 1 riksdaler). Hit kom de i 1858. I folketellingen ti år siden forrige (1875) befant hun seg da på Strand på Nesna. På dette tidspunktet hadde de 160 rein. Samer med mer enn 100 rein ble i tidligere tider ofte kalt for "rikfinner". Marias ene oldefar Anders Bannak (Bånatje) Anderson som drev reindrift ved Virvatnet i Rana, ble i et skifte holdt på Ranens og Nesnas høstting, av justisråd og sorenskriver Niels Gerbrandt Brotkorb omtalt som «Den rikeste lappen i Norr». [1]
Reindrift
Det å drive reindrift var også i tidligere tid regulert. Staten opprettet på slutten av 1800-tallet reinbeitedistrikter. På lappekommisjonens anbefaling ga Stortinget i 1896 sin tilslutning til å opprette Hestmannens reinbeitedistrikt. Kvoten var inntil 1000 dyr fortrinnsvis:
| «forbeholdt Anders Alenius enke, Maria Andersdatter og svigersønnen Anders Johansen».[2] | ||
Lappekommisjonen (1892, 1898) opplyser at Maria Andersdatter driver reindrift både i Strandåtindane (Lurøy) og i Dunderland (Rana). Hennes flokk var på tross av kvoten ikke mer enn 100 dyr. En småskala reindrift som var bedre tilpasset de ytre kyststrøkene var en type reindrift hun og mannen hadde utviklet. Samtidig representerte hun den siste generasjon i Rana som kun drev reindrift på gamlemåten slik en hadde gjort i generasjoner. Da drev en reindriften på den intensive, ledsagende måten hvor hjorden ble fulgt av hele familien i sommerhalvåret. Den tradisjonelle driften krevde at hele familien var engasjert og var særlig arbeidsintensiv for melking og ysting av reinost krevde mye arbeidskraft. Videre ble skinnet bearbeidet og gjenstand for videre utnyttelse. En stor del av inntekten fra reinhjorden var salg av ost. Til familiens egen husholdning benyttet en mest mulig av hjorden som melk, ost, skinn og kjøtt. Men dette forsvant med denne generasjonen, noe som også medførte at senere reindrift endret karakter. Foto tatt av henne av den kjente franske glasiologen Charles Rabot viser henne med et reinskinn til tørk sensommeren 1883. Fotoet er tatt på Sjoneidet ved Utskarpen hvor de fører reinhjorden fra området ved Snøfjell og til Nesnaøyene hvor vinterbeitet foregikk.
Hennes mann Anders døde hos deres datter Elen Anna Margrethe, gift med Nils Myhre, på gården Tverrbekkli. Hun selv levde sine siste dager på gården Snefjellåga i Rana hvor hun døde 19. juli 1894, hun ble gravlagt 13.9.1894 i Telnes i Rødøy. I motsetning til mange andre samer på denne tiden var de ikke forgjeldet. Skiftet etter Anders i 1893 ble gjort opp med overskudd etter at kreditorer hadde fått sitt. Skifte etter henne ble holdt i 1895 i Melfjorden.
Fotnoter
Litteratur og kilder
- Tverrbekkli (2025) - Gård, slekt og historier
- Folketelling for Hemnes (1865), Digitalarkivet
- Folketelling for Nesna (1875), Digitalarkivet.
- Maria Margrethe Andersdatter i Historisk befolkningsregister.