Tverrbekkli (Rana gnr. 155/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Tverrbekkli»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Tverrbekkli
Tverrbekklia - gammelt foto.jpg
Gården Tverrbekkli med noen av driftsbygningene
Alt. navn: Tverrbekklia
Rydda: 1723-1751
Sted: Straumbygda
Sokn: tidligere Hemnes prestegjeld
Fylke: Nordland
Kommune: nå Rana kommune tidligere Hemnes kommune
Gnr.: 155
Bnr: 1
Type: Matrikkelgård

Tverrbekkli er et gårdsbruk i Rana kommune. Det er bare ett bruksnummer på gården.

Gårdsnavnet

Navnet Tverrbekkli kommer fra Tverråga eller Tverrbekken, et tilløp til Straumelva, som renner på tvers av landskapet. Gården ligger i lia overfor bekken. Gårdsnavnet uttales tvæ`rbækklíæ. Skrivemåten har vært forskjellig gjennom tidene: Tværbeklie (folketellingen) 1801, Tveraalien (i bykselbrev 1816 og ministerialbok 1811, 1814 og 1816), Tverbeklien (ministerialbok 1818), Tverbecklie (skifte 1823), Tverbæklid 1838 og Tverbæklien 1891. I 1775 er gården betegnet som Mitstrømfield. Bruksnavnet som Statens Kartverk har benyttet ved registrering av enheten i sitt registrer er Tverbæklid, mens på deres kart benyttes i dag Tverrbekklia om selve gården. Navnet opptrer både i bestemt og ubestemt form når det gjelder gårdsnavnet. Tverrbekkli har også vært benyttet for brukere som har hatt gårdsnavnet som etternavn.

Gård og bruksnummer

Matrikkelgård med gårdsnummer 155 og bruksnummer 1 i dagens Rana kommune. Garden har alltid hatt bare ett bruk.

Beliggenhet

Fjellgården Tverrbekklia ligger 230 meter over havet med dyrkbar jord og helling mot sør. Gården har ikke veiforbindelse. Eiendommen strekker seg fra Holmvatnet i vest og mot Straumdalen i øst. Høyden varier fra 135 til rundt 550 moh. Tverrbekkli er en av gårdene i Straumbygda som nå ligger i Rana kommune i Nordland. Frem til 1964 var denne delen nord for Ranafjorden i Sør-Rana kommune etter at den var skilt ut fra Hemnes kommune/Hemnes herred i 1929. Hemnes sokn, tidligere Sør-Ranens sokn, med Hemnes kirke var gårdens kirkested. Eiendommen er på over 6700 dekar, hvorav i overkant er 1000 dekar skog.

Ryddet

Tverrbekkli var en rydningsplass opptatt "i Salige Foged Angells Tiid". Angell var fogd fra 1722 til 1751, altså opptatt en gang før 1751. Gården er ikke nevnt matrikkelen fra 1723, og gården må derfor ha blitt ryddet mellom 1723 og 1751. Antagelig var gården ryddet før 1739 da faren til Thomas Henriksen døde. Thomas var bare 17 år da Peder Angel sluttet som fogd, men Thomas var den som i ettertid var kjent som nyrydderen.

Etter sagnet skal nyrydderen begynte å hogge skog lengere ned i åsen overfor Straumbotn for å få kort vei til sjøen og maten en kunne høste derifra. Nede i bygda hørtes øksehogg fra lia. Dette skal ha vært under middagshvilen i slåtta. Folk ante uønsket rydningsbruk der, kom tidsnok og avviste rydningsmannen. Noe de ifølge gjeldende lov hadde rett til når de kom før «sylla» var lagt ferdig. Sylla er de nederste (laftede) tømmerstokkene som huset hviler på over grunnmuren. Rydningsmannen dro derifra, men ga seg ikke med det første forsøket. Noen dager senere dro noen fra bygda for å se om han var borte. Da fant folket han bakom ei snauhei, som stengte for lyden til bygda. Han var da kommet så godt i gang at han ikke kunne ikke avvises. Det er altså der husene på Tverrbekklia ble liggende.

Eiere

Gården tilhørte Dønnesgodset og ble i 1915 solgt til brukeren. Har vært eiet av denne familien siden.

Brukerrekke

  • - 1739 Henrik Thomassen (1698-1739) gift med Sissel (Cecilia) Sjursdatter
  • før 1758-1775: Thomas Henriksen (1734-1775) gift med Sara Siursdatter/Sigvartsdatter (1735-1810)
  • før 1793-1815: Sjul(Sivert) Thomassen (1763-1810) gift med Anna Eriksdatter (1766-1822)
  • 1816-1825: Jacob Nielssen (1775-1822) gift med Johanna Olsdatter (1790-1868)
  • 1825-1854: Jacob Johannessen (1796-1873 gift med Abelona Dorthea Jonasdatter (1791 -1876)
  • 1854-1893: Johannes Jacobsen (1825-1894) sønn av forrige brukseier og gift med Bereth Anna Jensdatter (1831-1889)
  • 1893-1941 (kår til 1949): Nils Myhre Johannessen (1862-1949) sønn av forrige brukere og gift med Elen Anna Margrethe Andersdatter (1871-1922). Datter av reineierne Anders Alenius og Maria Margrethe Andersdatter
  • 1941-1942: Johannes Myhre (1897-1982), sønn av forrige brukseier og gift med Haldis Angine Hagen (1912-2000)
  • 1949-1972: Einar Myhre (1905-1972), bror av forrige brukseier.

Tilstanden i dag

Gården er i dag fraflyttet. Siste bosetning var i 1972 da siste fastboende døde. Bygningsmassen er i dag svært forfallent og flere av driftsbygningene er gått tapt.

Spesielle særtrekk

Gården representer noe av Ranas historie der bumenn og samer har holdt til gjennom generasjoner.

Husmannsplasser

  • Styrmannsheimen.

Plassen ble først kalt Fjellheimen, seinere kalt Engbakken. Dagens navn på stedet er etter tredje bruker. Området ligger høyt over havet (280 m) og er myrlendt, uten særlig mulighet til å drive jordbruk. Kun slåtteland.

Sæter

  • Kvanndalen

Johannes Jakobsen satte opp sæter her 1874. Skur og melkehus. Opprinnelig var seterhusene bygd for sommerbruk, men i 1876 ble den første vinterfjøsen satt opp. I de nærmeste årene var det både folk og fe hele vinteren på setra. Enkelte år ble det også dyrket potet og bygg i Kvanndalen, men sesongen var kort og avlingene ikke all verden. Dalbunnen ligger på 300 meter over havet.

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Tverrbekkli_(Rana_gnr._155/1)&oldid=2741577»