Marie Takvam
Marie Takvam (født Skylstad 5. desember 1926 i Hjørundfjord i Ørsta, død 28. januar 2008 i Oslo) var forfatter. Hun ga ut 10 diktsamlinger over en 40-årsperiode, og lyrikken hennes har gjerne blitt betegnet som livsfasediktning, der hun særlig skildrer kvinneliv og livsutvikling. På 1950- og 60-tallet var hun også en kjent Barnetime-programleder, og hun var en aktiv deltaker i samfunnsdebatten.
Familie
Marie Takvam var datter av bonde Johan B. Skylstad (1883-1974) og Martha Sperre (1901-1983), og ble gift i 1950 med sosialøkonom Johannes Takvam (1925-2003), ekteskapet oppløst i 1975. Hun var mor til NRK-medarbeideren Magnus Takvam (f. 1952).
Liv og virke
Marie Skylstad vokste opp i Hjørundfjord på Sunnmøre, som eldst av fem søsken. Familien var religiøs og litteraturinteressert, og som ungdom skrev hun i bladet til det lokale ungdomslaget. Hun gikk på realskole i Langevåg utenfor Ålesund, og i 1945 tok hun examen artium på Landsgymnaset i Nordfjoreid. Deretter reiste hun til Oslo sammen med sin kommende ektemann, Johannes Takvam.
Marie Takvam studerte psykologi ved Universitetet i Oslo i fire år, men avbrøt studiene da den eldste sønnen ble født. Mens hun studerte, skrev hun også dikt. I 1952 ga ut hun sin første diktsamling, Dåp under sju stjerner. Utover i 1950-årene kom flere utgivelser. Diktningen ble gjerne kalt livsfasediktning, der hun særlig skildrer kvinneliv og livsutvikling. I 1972 ga hun ut Brød og tran, som var politisk og samfunnskritisk.
I tillegg til forfattervirksomheten arbeidet Marie Takvam i 1950- og 1960-årene som programleder for Barnetimen for de minste i NRK. Der skrev hun også viser og manus. Basert på Barnetime-arbeidet ga ut hun barneboka Maria og katten i Venezia (1960). Hun skrev også skuespill, hørespill og to romaner.
Privat ble hun separert i 1971, og utover på 1970-tallet levde hun, i følge Gudrun Syltes artikkel om henne i Norsk biografisk leksikon, et "fritt og utsvevende liv". Hun talte de homofiles sak, og de to romanene Dansaren (1975) og Brevet frå Alexandra (1981) tok opp vanskelige og ukonvensjonelle samlivsformer. Hun var også med i noen filmer som skuespiller, blant disse Vibeke Løkkebergs Åpenbaringen fra 1975. Forfatterskapet ble avsluttet med Rognebær i 1990.
Marie Takvam mottok flere priser, blant annet Doblougprisen (1983) og Nynorsk litteraturpris (1997).
Mot slutten av livet bodde Takvam på Ljabruhjemmet i Oslo.
Ettermæle
I en nekrolog i Aftenposten 30. januar 2008 av Hans H. Skei, ble Marie Takvam beskrevet slik (utdrag):
| Etter kvart vil den biografiske interessa, knytt opp mot hennar status som kjendis på 60- og 70-talet, forta seg, og vil kunne lesa dikta i andre og friare samanhengar. Eg har alltid meint at dikta er blitt undervurdert, og at Takvam fortener ein større og litt annan plass i litteraturhistoria enn ho har fått. ... Ho var ingen diktar som hogg i stein, men ho visste at ho arbeidde med ordkunst, ordets kunst, og at det var vesentleg. | ||
Marie Takvam er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Kilder og litteratur
- Aftenposten 30. januar 2008: nekrolog over Marie Takvam av Hans H. Skei.
- Gudrun Sylte om Marie Takvam i Norsk biografisk leksikon
- Meyer, Jonas Hansen: Gutten og moren. Bokanmeldelse på nrk.no, 16.09.2021. Besøkt. 17.09.2021.
- Takvam, Magnus: Hun skrev for å kunne leve. Min mor, Marie Takvam. Kagge, 2021. ISBN 9788248928409.
- Marie Takvam i Historisk befolkningsregister