Markagrensa

Markagrensa er navn på grensa for bebyggelse mot skogområdene i Oslomarka. Den er basert på en grense fastsatt av tekniske og økonomiske hensyn i 1934, og har i store trekk blitt bevart til i dag - med nye begrunnelser: man ønsker å verne friluftslivet og naturen mot inngrep.

I Asker og Bærum går Markagrensea langs Bærumsmarka, Krokskogen, Vestmarka, Kjekstadmarka og Vardåsmarka.

Bakgrunn og historikk

Markagrensa dukket opp i kommunalplanen for Oslo i 1934, der den ble tegnet i flukt med kote 220, dvs. så langt man kunne føre drikkevann med naturlig trykk. Men samtidig innså sentrale personer i friluftsorganisasjonene at Marka ville bli truet av boligbygging og tegnet derfor inn et forslag til bevaringsgrense på kartet. I 1942 ble den publisert i boka Oslomarka som naturpark av Nils Houge. Rett etter krigen lanserte Oslo og Omland Friluftsråd, ledet av Erik Sture Larre, begrepet «den sorte strek» om en vesentlig mer detaljert markagrense. Dette forslaget lå til grunn da Miljøverndepartementet foreslo en lovfestet markagrense i 1976.

Forslaget til markalov, og derved en lovfestet markagrense, ble henlagt av regjeringen Willoch i 1981, fordi man ikke ønsket en særlov for Marka, men en forvaltning etter eksisterende lovverk. I 1985 ble det innført ny Plan- og bygningslov, et lovverk som ble lagt til grunn for kommunenes behandling av byggesaker i Marka. Miljøverndepartementet ga i 1986 kommunene instruks om å opprette en markagrense i kommuneplanen, med tilhørende planbestemmelser som beskytter Marka mot bolig- og hyttebygging. Denne grensen kan kun endres etter samtykke fra Miljøverndepartementet. Som motytelse ble Markas areal redusert med om lag 6 %.

I 1991 vedtok Oslo bystyre markagrensen. Mange kommuner grenser mot Marka, og Erik Sture Larre dro rundt til ordførere og kommunestyrer og talte varmt for en grense som kunne bevare Marka. Markaloven ble vedtatt i 2009 og fastsetter en grense for de områdene som utgjør Marka, i alt ca. 1700 km2.

Markaarealet i Oslo utgjør ca. 310 km2. Formålet med markaloven er «å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner.» Markaloven er viktig for hele Oslos befolkning. Bydel Vestre Aker grenser i nord mot Marka fra Sognsvannsbekken til Bogstadvannet. Mellom Lillevann stasjon og Voksenkollen stasjon på Tryvannsbanen følger markagrensen banen.

Markaloven ble vedtatt i 2009 og fastsetter en grense for områdene som utgjør Marka, i alt ca. 1700 km. Loven åpner for mindre endringer av markagrensen. I 2015 ble noen slike endringer foretatt. I Oslo gikk endringen ut på at Holmenkollen leir ble innlemmet i bydelen.

Kilder

• Bård Alsvik i Oslo byarkiv om Markagrensas historie
• Holden, Finn: Vestre Aker - en bygd blir by, Oslo 2018.