Martin Vahl (1749–1804)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Portrett av Martin Vahl.
Maleri: fra Universitetet i Oslo (1800)

Martin Vahl (født 10. oktober 1749 i Bergen, død 24. desember 1804 København) var første nordmann som ble professor i botanikk. Han var også direktør for den botaniske hage i København.

Bakgrunn og familie

Han var sønn av skipper, senere kjøpmann Henrich Rasmussen (1720–1794) og Christine Elisabeth Corneliusdatter Friis (1726–1765).

Han ble gift 17. desember 1788 i Christiania med Annichen Dorothea Elisabeth Dedekam (1769–1830), de fikk sønnen Jens (1796–1854) som også var botaniker.

Virke

Vahl gikk på Bergen katedralskole og vokste opp like ved Svaneapoteket i byen hvor innehaveren Johan Carl de Besche hadde Norges største herbarium på den tiden og var en tidligere elev av Carl von Linné.

Etter noen år i Norge, hvor han også var hos naturvitenskapsmannen og sogneprest Hans Strøm i Volda, sørget de Besche for at han fikk studere botanikk hos Carl von Linné i Uppsala i perioden 1769–1774, deretter hadde han flere studiereiser i Europa og Afrika.

Vahl var en meget dyktig systematiker, og beskrev mange nye slekter og arter. Han utgav bind 16–21 (1787–1799) av Flora Danica. Av hans planlagte hovedverk, Enumeratio Plantarum, med beskrivelse av alle til da kjente plantearter, ble bare to bind ferdige og utgitt (1804–1805).

Ettermæle

Vahl er gravlagt på Assistenskirkegården i København. På graven ble det reist en minnestøtte som ble støpt på Bærums Verk og som ble restaurert etter at den falt sammen sommeren 2000.

Allerede i 1866 ble Vahls gate ved Botanisk hage i Christiania navnsatt etter ham, med den tilhørende Vahls plass. Plassen ble imidlertid i 1952 omdøpt til Rudolf Nilsens plass. Gata ga også navn til Vahl skole som åpnet i 1897 og Vahl flerbrukshall, oppført i 2001 i Vahls gate 4.

Også en gate i Bergen fikk navn etter ham i 1877, og i Århus fikk en vei navnet Martin Vahls Vej i 1922.

Den sørafrikanske planteslekten Vahlia er oppkalt etter ham, samt gresset Vahlodea, der også sønnen Jens er minnet.

Kilder og littertur