Midtgangshus
Midtgangshuset har en symmetrisk planløsning, enten med gjennomgående gang, eller med en gang som stopper mot en bjelkebærende midtvegg. Den siste gjerne brukt i herskapelige hus.
Eilert Sundt beskriver hvordan bønder i Vest-Agder bygde seg midgangshus på 1600-tallet ved at man bygde nystoge inntil den gamle årestua, slik at forstue og kove med midgangsareal. Teknisk sett var dette to selvstendig tømrede hus med avstand mellom, men under felles tak.
På Sørlandskysten begynte embedsklassen rundt 1650 å bygge seg symmetriske hus med valmtak. Inspirasjonen kom fra Holland. På denne tiden skulle det være stil og symmetri i arkitekturen hos ledende samfunnslag i utlandet og her hjemme. Stilen ble gjerne kalt barokk klassisisme. En symmetrisk planløsning med inngangsdør på midten av langveggen og rom på begge sider var en mote, men hustypen hadde flere praktiske egenskaper som gjorde at den etter hvert fikk større utbredelse (Hamran 1985).
For store husholdninger, med storfamilie, tjenestefolk og gjester var dette en mer logisk og praktisk organisering av dagliglivet. Man fikk spesialiserte rom som kjøkken og man kunne få mer privatliv både på soverom og dagligstue. Midtgangen var en praktisk trafikkåre midt i huset og man slapp å gå gjennom dagligstua eller et soverom for å nå kjøkkenet eller komme ut. Våningshuset fra vestre Egge i Lier et et godt eksempel på dette.
De mest staselige midtgangshusene finner vi som hovedbygninger på byborgernes lystgårder. Dette var gårder som ble brukt til lyst, som landsted, og som "avslgårder".
Et midtgangshus med to skorsteiner sentralt i huset er energieffektivt. Flere rom kan varmes opp samtidig med færre ildsteder. Romløsningen gjør at de fleste rommene kan få vinduer som slipper inn daglys fra flere retninger.
Midtgangshuset gjorde det også mulig å skape et større skille mellom herskap og tjenere. Tjenestefolkets soveplasser og arbeidsområdet kunne holdes adskilt fra familien/boligs private arealer og man kunne etablere finstuer som ble brukt til representasjon og fine anledninger.
Kilder
- Eynden, Jon van der og Jirl Havran (1996). "Våre vakre hus : Sørlandet". Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Larsen, Knut Einar (1972). "Borgerhus på 1800-tallet." Rapport. NTH, Trondheim. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Martens, Johan-Ditlef; Anderssen, Harald Benestad: bolig i Store Norske leksikon på snl.no (2025) https://snl.no