Munkenes kapell

Munkenes kapell er et kulturminne i Son i Akershus. Det består av grunnmurer og rester etter steingjerder på eiendommen «Lotteskjærte» på Strømbråten. Navnet restene går under kommer av spekulasjoner om at det dreier seg om et munkekloster fra middelalderen. Det er også teorier om at det kan dreie seg om rester av en bygdeborg fra ca. år 600 eller et vanlig uthus og inngjerding som kan være av senere dato. Restene omtales ofte som et fornminne, men da dette begrepet forbeholdes levninger fra før reformasjonen er det usikkert om det er en korrekt betegnelse.

Undersøkelser

På grunn av en lokal diskusjonen om restene i 1980 utførte Oldsaksamlingen en undersøkelse der i 1981. Disse førte ikke til noen entydig konklusjon.

Den største hustuften tyder på et hus på omkring seksten ganger fem meter, muligens en laftet låve. Den nordlige tuften er fra et mindre hus som ser ut til å ha brent ned. Utenfor steingjerdet er det en halvsirkelformet tuft.

Man har funnet biter av glasert steintøy og en hollandsk krittpipe fra 1740. Det er tidligere funnet et knivskaft med en inngravert figur, som av enkelte blir tolket som et bilde av en munk.

På 1980-tallet var det enda soninger som kunne huske en brønn med friskt vann på eiendommen. Denne er av ukjent dato, og ble fylt igjen lenge før undersøkelsene ble foretatt.

Teorier

Gård

Like før undersøkelsene ble foretatt la Ivar Hermansen frem teorien om at det dreier seg om en tapt gård under Labo, Kleppom eller Klepper. Resultatene fra undersøkelsen styrker tanken på at det dreier seg om en gård, uten at det er mulig å sikkert identifisere den som Kleppom. Steintøyet og krittpipen sier lite; begge deler er nokså vanlige funn i Sonsområdet.

Kloster

Klosterteorien har lenge vært den dominerende i Son, i den grad at den lenge var nærmest enerådende. En vei på Strømbråtenfeltet fikk navnet Klosterveien på grunn av teorien. Knivskaftet har blitt brukt for å støtte denne teorien, men tolkningen av bildet kan være farget av at man lette etter bevis for et kloster på stedet. Det er uklart når teorien først ble fremmet. Odd Toralf Holter hevdet i 1980 at det antagelig var Anton Espeland som først presenterte den i Soon og Omegn vels Jul ved fjorden i 1930.

De som heller mot klosterteorien mener den kan kombineres med Hermansens teori om at det dreier seg om gården Kleppom. Navnet Labo kommer fra lagarbuð, «bu ved sjøen». Dette anses av en del å styrke teorien om at det var en kaupang ved Sånas utløp i middelalderen, en teori som også støttes av en skriftlig kilde fra 1342. Et handelssted i Son ville vært interessant for munkene på Hovedøya, som kan ha hatt tilstedeværelse på Kleppom.

Flere plantearter som er sjeldne i Oslofjordsområdet skal angivelig vokse ved ruinene, noe som kan styrke teorien om et kloster idet det var ved disse at man fant det største mangfoldet i hagene. Odd Toralf Holter avviste da han fremmet sin teori om en bygdeborg dette som argument, idet han av planter som ikke er hjemmehørende i området kun fant busknellik og syrin. Førstnevnte er en vanlig hageplante som lett frør seg og dermed kan ha blitt båret med vinden til ruinene, og sistnevnte skal ha kommet til Norge etter middelalderen.

Bygdeborg

Teorien om at det dreier seg om en bygdeborg ble lansert av Odd Toralf Holter i 1980. Han mener beliggenheten på en ås ville vært ypperlig for en borg, og man vet at det var friskt vann tilgjengelig. Det var ellers ingen holdepunkter for dette, og undersøkelsene viste at det dreide seg om hus og ikke et borganlegg fra folkevandringstiden.

Litteratur

• Gudmundsen, Ivar et.al., «Munkenes kapell» i Son Leksikon, Vestby Historielag, 2002
• Linnestad, Marit og Bjørn, Lokalhistorien i Vestby Avis, Vestby Historielag, 1990 (div. artikler)

EKsterne lenker

• Munkenes kapell på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no