Musken skole
Musken skole (lulesamisk: Måske skåvllå) var en grunnskole i bygda Musken (lulesamisk: Måsske) i tidligere Tysfjord kommune i Nordland, nå en del av Hamarøy kommune. Skolen var i drift fra slutten av 1800-tallet til 2010-tallet, og var en viktig institusjon for lulesamisk språk og kultur. Musken skole var blant de få skolene i verden med undervisning på lulesamisk.
Skolens historie
De første årene (ca. 1880–1930)
Undervisningen startet omkring 1880 i et tømmerhus med skråloft. Skolestua var i første etasje, mens elever fra utkantene av fjorden bodde på loftet og sørget for seg selv. Det var ikke etablert noen formell internatordning i starten. Elevene fyrte i en grue for varme, og levde enkelt[1].
En av de første lærerne som er kjent ved skolen var Ingeborg Eide fra Eide på Norskia, som underviste på 1920- og 30-tallet. Hun bodde i et rom ved skolestua og ble kalt «Ingersk» av elevene, en kjælenavnform med samisk språkpreg[2].
Internatordning og utbygging
Mot slutten av 1930-tallet ble det etablert et kommunalt internat med full kost. Husmor Elin Knudsen ble ansatt, og elevene fikk frokost, middag, ettermiddagsmat og kveldsmat. Guttene og jentene sov i adskilte rom på loftet, med faste køysenger. Internatet hadde enkel standard, men skapte et sosialt fellesskap for barna fra de mer avsidesliggende grendene[3].
Krigsårene og etterkrigstiden
Under andre verdenskrig var det matmangel, og skolens ansatte måtte skaffe mat lokalt. Lærer Ludvig Drevland Moxnæs var også internatstyrer. Han kjøpte fisk og poteter og sørget for at tørrfisken ble flådd og tørket. Skolen hadde dårlig sanitæranlegg og forsøkte å etablere bad og vannforsyning under skolen, men vannpumpa fungerte dårlig, og sanitæranlegget ble aldri tatt i bruk[4].
Moxnæs ble overflyttet til Drag i 1946, og kampen for et nytt skolebygg i Musken begynte. Først i 1965 ble det bevilget midler til nytt skolebygg, lærerbolig og dieselaggregat for strømproduksjon. Det nye skolebygget sto ferdig i 1974[5].
Språk og undervisning
Skolen underviste på norsk frem til 1968. Bruk av samisk var forbudt, også i skolegården. Mikal Urheim, som var lærer og senere administrerende lærer ved skolen, begynte på 1950-tallet å bruke samisk i kristendomsundervisningen, og etter hvert også i andre fag. Han søkte om og fikk tillatelse til å bruke to av fire kristendomstimer på samisk, men valgte å bruke alle timene[6].
Skolen som kulturinstitusjon
Musken skole var mer enn en skole – den var også forsamlingshus, internat, språkbevarer og samlingspunkt for læstadianske møter og lokale arrangement. Bygningen rommet etter hvert både undervisning og fellesskap.
Urheim og andre mente at den gamle skolestua, et unikt tømmerhus, burde vært bevart som museum. Isteden ble den bygget om til forsamlingshus. Manglende skjøte på tomta førte til at bygningen formelt ikke ble kommunens eiendom[7].
Nedleggelse
Musken skole ble lagt ned på 2010-tallet på grunn av sentralisering og lavt elevtall. Etter nedleggelsen blir skolebygget brukt som grendehus.
Rektorer ved Musken skole
- Mikal Urheim – administrerende lærer i flere år før rektorstilling ble formelt opprettet[8]
- Willy Åmo[9]
- Elin Ludvigsen (fram til 1987)
- Paul Gælok (1988–2000)
- Gunnar Solstrøm (2001–2009)
Lærere ved Musken skole
- Ingeborg Eide (1886–1951) – Født 1886, lærerinne fra Eide på Norskia, aktiv i 1920–30-årene. Eksamen fra Tromsø lærerskole i 1908[10].
- Ludvig Drevland Moxnæs – Lærer og internatstyrer fra 1938/39, aktiv gjennom krigsårene. Viktig for skolen og lokalmiljøet.
- Olaf Hoprekstad – Født 1902 Balestrand. Eksamen fra Volda lærarskule i 1928[10]. Lærer i Musken, Strømmen og Grunnvoll kretser i Tysfjord 1937-1940. Lærer ved Ballangen 7-delte skole fra 1940.
- Einar Ljosnes - Født 1909 i Kvinnherad. Eksamen fra Stord lærarskule 1934[11]. Lærer ved Musken og Kjelkvik skole, Tysfjord 1937-1939.
- Anders Skoglund
- Sigmund Amundsen
- Kari Pettersen – datter av skoleinspektør Jens Pettersen.
- Viggo Johansen (1963-64)[12]
- Mikal Urheim - Født 1932. Lærer ved Musken skole. Eksamen ved Tromsø lærerskole 1957[11].
- Kaja Andersen
- Kaja Nilsen (senere Kalstad) – lærer i småskolen.
- Anders Nilsen (senere Kintel)
- Harald Lindbach[13]
- Kristin Lindbach[13]
Lærerinne Ingeborg Eide, født 25. september 1886 i Tysfjord. Eksamen fra Tromsø lærerskole i 1908. Lærer ved Musken skole, Drag i Hamarøy og Hestnes skolekrets, Tysfjord. Foreldre: Bonde og notmann Johan P. Eide og Anna. Illustrasjon hentet fra boka Norske skolefolk, utg. 1952.
Einar Ljones, født 17. mars 1909 i Kvinnherad. Skulestyrar og lærar i barneskulen. Eksamen frå Stord lærarskule 1934. Kurs i sløyd, gymnastikk og teikning. Ansatt ved Nordmøre fylkesskulepå Bremsnes 1936-1937, Musken og Kjelvik skole i Tysfjord 1937-1939, Aga skule på Fitjar 1939-1949, Sør-Heggdal skule på Sør-Aukra 1949-1953. Siste åra Syfteland skole, Os i Hordaland. Gift med Borghild Haukenes i 1941. Foreldre: Peder Ljosnes og Inger Bolette, f. Øye. Norske skolefolk, s. 983. Utg. Dreyer. Stavanger. 1966. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Internatbestyrere
- Elin Knudsen – husmor ved internatet fra oppstarten på 1930-tallet. Viktig for elevenes trivsel og kosthold.
- Olga Amundsen – husmor ved internatet på 1960-tallet, ved nyåpning.
Alternative syn og refleksjoner
- Ifølge Mikal Urheim burde det gamle skolebygget vært vernet og gjort om til museum på grunn av sin tømmerkonstruksjon og historiske verdi.
- Urheim omtaler behandlingen av samiske elever og holdningen til samisk språk i tidligere tiår som en form for systematisk fornorsking.
- Han refererer også til episoder med rasebiologisk tenkning, som måling av panneform for å vurdere intelligens[14].
Betydning
Musken skole har vært en sentral institusjon i det lulesamiske samfunnet i Tysfjord. Den har tjent som et språk- og kulturbevarende senter, og historien om skolen gir innblikk i både fornorsking og revitalisering av samisk identitet. Skolens utvikling og eksistens speiler større nasjonale strømninger i skole- og minoritetspolitikk.
Kilder og litteratur
- ↑ Intervju med Mikal Urheim, 01.05.2015.
- ↑ Intervju med Mikal Urheim, 01.05.2015.
- ↑ Intervju med Mikal Urheim, 01.05.2015.
- ↑ Intervju med Mikal Urheim, 01.05.2015.
- ↑ Intervju med Mikal Urheim, 01.05.2015.
- ↑ Intervju med Mikal Urheim, 01.05.2015.
- ↑ Intervju med Mikal Urheim, 01.05.2015.
- ↑ Intervju med Mikal Urheim, 01.05.2015.
- ↑ «Musken skole», Wikipedia. Besøkt 22. april 2025. https://no.wikipedia.org/wiki/Musken_skole
- ↑ 10,0 10,1 Norske skolefolk. Utg. Dreyer. Stavanger. 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ 11,0 11,1 Norske skolefolk. Utg. Dreyer. Stavanger. 1966. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Årbok for Tysfjord. 1989, s. 46. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ 13,0 13,1 Årbok for Tysfjord. 1999. S. 54-55. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Intervju med Mikal Urheim, 01.05.2015.
- Várreskåvlla (fjellskole). I: Skolefokus. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gælok. Paul: Min skolehistorie. I: Årbok for Tysfjord 2024. Kjøpsvik. 2024. Digital versjon på Nettbiblioteket.