NEG 136 Lusepung, luseplatting og veggedyr

NEG 136 Lusepung, luseplatting og veggedyr er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1981 med tittel Lusepung, luseplatting og veggedyr. Utsendar var Ove Arbo Høeg.

Introduksjon til spørjelista

Lusepung er en liten ting som barn har pleid å flette av fire jevnbred strimler av seljebark. De blir lagt i kors, og en etter en av endene brettes inn over naboen. Når en er kommet til slutten på den korteste av strimlene, ”låses” alle endene ved at de en etter en smettes under naboen, og det som er for langt blir skåret av. Dette var en gammel skikk, som øyensynlig var vanlig iallfall i Telemark og deler av Østlandet frem til første del av dette århundre, men som nå er nesten helt glemt. (En annen sak er at den senere noen ganger er dukket opp blant skolebarn, som moret seg med å flette disse tingene av plaststrimler og lignende). I seilskutetiden, da sjøfolk var mestre i all slags håndtering av garn, line og tau, kunne de også flette noe liknende, og da ikke bare 4-lagt, men også 3-, 5-, 6-lagt osv. Resultatet kunne da også bli kalte lusepung. Dermed ble det en mulighet for sammenblanding med luseplatting (vi har vel fått inn ordet fra hollandsk, men sammenlikn eng. plait, flette). Luseplattingen, også kalt bustplatting, ble lagt om bardunere og vant for å hindre skamfiling av seilet. Sammenhengen mellom landkrabbenes lusepung og den på sjøen er uviss. Ordet lusepung kunne trenge en forklaring. Det ligger nær å tenke at den som var flettet av seljebark, en gang har hatt en nyttig funksjon, f. eks. som felle til å fange veggelus i. Den ville sannsynligvis egne seg ypperlig til formålet, men foreløpig er dette bare en gjetning. Ingen har kunnet fortelle at den har blitt brukt slik, enda. Vi har hatt veggelus her i landet (og på skutene) iallfall siden 1600-tallet, og de var en lei plage. Eilert Sundt forteller om at folk (Lom, Nes på Romerike, Asker) hadde lusefjøl, visst også kalt jomfrubrett. Det var ei fjøl som det var boret mange huller i, og som de hadde i sengen. Veggelusene søkte inn i hullene og kunne drepes om morgenen. Denne innretningen var vanlig i deler av Sverige. I England solgte kurvmakerne iallfall til slutten av 1600-tallet en felle laget av et flettverk av tynne pilekvister i en ramme (bedbug trap = veggelusfelle).

Brukt i publikasjonar

• Tobiassen, Anna Helene: Driftehandel med storfe i Norge, ca. 1850-1930 Dr.avh. UiO Oslo 1988.
• Tobiassen, Anna Helene: Over fjord, fjell og fonn : drifthandel med storfe i Norge ca. 1850-1930. Utg. Snøhetta. 2008. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Sjå også

• Fullstendig register over spørrelistene NEG har sendt ut mellom 1946 og 2016.

Eksterne lenker

• Lusepung, luseplatting og veggedyr (ekstern lenke til spørjelista)