Nasjonal ungdomstjeneste
Nasjonal ungdomstjeneste, eller bare Ungdomstjenesten var et forsøk på nazifisering av all norsk ungdom fra de nazistiske myndigheter i Norge under andre verdenskrig. Tjenesten skulle sørge for å få all norsk ungdom inn i sine organisasjoner, i tråd med deres samfunnssyn om at all deltakelse skulle være innenfor rammen av de sentralt styrte politiske organer.
Grunnlaget for denne tvangsorganiseringen av ungdommen var den såkalte lov om nasjonal ungdomstjeneste, som ble vedtatt 5. februar 1942. I den het det at alle norske ungdommer mellom ti og atten år skulle tjenestegjøre i Nasjonal Samlings ungdomsfylking (NSUF). Loven var en parallell til det obligatoriske medlemskapet i Hitler-Jugend i Tyskland.
Dette utløste en protestbevegelse gjennom Foreldreaksjonen og hører med til de store begivenhetene i holdningskampen i 1942. Det kom ingen umiddelbare reaksjoner mot de som hadde protestert. Det må antas at en del fikk oppmerksomhet mot seg fra myndighetene, men dersom de ikke var involvert i annet motstandsarbeid, var det ikke noe problem.
Det ble gjort forsøk på å gjennomføre bestemmelsen om nasjonal ungdomstjeneste, men stort sett var det bare barn av medlemmer av Nasjonal Samling som var aktive i NSUF. Planen om indoktrinering av all norsk ungdom mislyktes totalt.