Foreldreaksjonen (andre verdenskrig)
Foreldreaksjonen var en folkelig og spontan protest mot nasjonal ungdomstjeneste og nazifisering under okkupasjonen 1940–1945.
Bakgrunn
5. februar 1942 vedtok Vidkun Quisling en lov om tvungen ungdomstjeneste i Nasjonal Samlings ungdomsfylking, NSUF, for alle jenter og gutter mellom 10 og 18 år. Loven var en parallell til det obligatoriske medlemskapet i Hitler-Jugend i Tyskland. Ungenes skulle trenes slik Hitler-Jugend og Bund Deutscher Mädel gjorde; de skulle hilse, marsjere og synge i uniform og formes til gode nasjonalsosialister.
Loven slo fast at
Enhver norsk gutt og jente skal for sin nasjonale oppdragelses skyld og for å tjene sitt folk og fedreland tjenestegjøre i Nasjonal Samlings Ungdomsfylking. Plikten til ungdomstjenesten begynner 1. januar det år tiårsalderen fylles og opphører 31. desember det år attenårsalderen nåes.[1] | ||
Samme dag ble det også vedtatt obligatorisk innmelding for alle lærere i Lærersambandet.
Protestene
De første protestene kom fra lærere og Den norske kirke, men foreldre begynte også raskt å motsette seg indoktrinering av deres barn. Lærersøstrene Helga og Aasta Stene engasjerte seg raskt i arbeidet med å forhindre denne nazifiseringen av den norske skolen. De organiserte den største holdningskampanjen under krigen kalt Foreldreaksjonen. Det starta med kirkebesøk på Nesodden søndag 1. mars, da sognepresten leste opp hyrdebrevet av 24. februar, der de meddelte at prestene nedla sine embete. Prestefruen kunne fortelle at folk fra lensmannskontoret allerede hadde vært hos folk og registret barn mellom 10 og 18 år, og at dette uroet foreldrene voldsomt. Torsdag 3. mars møttes derfor medlemmene i Gro-komiteen og sammen med Sigrid Helliesen Lund utformet søstrene oppropet og følgeskrivet, som inneholdt en orientering om saken:
Bispene er suspendert, prestene har sluttet opp om dem. Lærerne trues med avskjed for det de har gjort for å beskytte våre barn mot NS-påvirkning. Vi foreldre kan hverken suspenderes eller avskjediges. Nu er det vår tur til å slå et slag for barna. | ||
Rundskrivet munnet ut i en oppfordring til å sende et likelydende brev og sende til Kirke- og undervisningsdepartementet. I brevet skulle det stå:
Jeg ønsker ikke at mitt barn skal delta i NSUFs ungdomstjeneste, da de retningslinjer som er trukket opp for dette arbeid strider mot min samvittighet.[2] | ||
De brukte det kvinnenettverket de hadde bygget opp via Gro-komiteen og sendte ut budskapet, som mange flittige kvinner kopierte på ulike måter og fikk distribuert vidt og bredt. Bl.a. satte filologstudent Anne Emilie Gjøstein i gang femti medstudenter med å skrive usignerte brev til slekt og venner over hele landet. Prestefruer, legefruer, misjonsforeninger og sanitetsforeninger, sykepleiere, jordmødre og lærere mobiliserte voldsomt. Planen var å få postet brevene fredag 6. mars, for da ville det ta tre dager før truslene om represalier ville nå avisene.
Foreldre fra hele landet hev seg rundt og aksjonerte. Hele 200 000 brev kom inn, hvilket gjorde det umulig for NS å reagere mot alle, så de som ikke allerede var i søkelyset gikk fri.
Konsekvenser
I utgangspunktet hadde ikke Foreldreaksjonen støtte fra hjemmefronten, fordi man var redde for represalier, men siden det kom inn så mange tusen svar ble det ikke mange reaksjonene. Så det kom altså ingen umiddelbare reaksjoner mot de som hadde skrevet inn. Det må antas at en del fikk oppmerksomhet mot seg fra myndighetene, men dersom de ikke var involvert i annet motstandsarbeid var det ikke noe problem. Helga Stene ble riktignok tatt inn til avhør hos Gestapo, beskyldt for å drive med antinazistisk propaganda på skolen, men hun ble sluppet fri med en advarsel.
Det ble gjort forsøk på å gjennomføre bestemmelsen om nasjonal ungdomstjeneste, men stort sett var det bare barn av NS-medlemmer som var aktive i NSUF. Loven ble til slutt fjernet. Det var en stor seier for sivilbefolkningen og det var i stor grad kvinnenes fortjeneste, selv om deres store innsats i ettertid er sterkt underkommunisert.
Planen om indoktrinering av all norsk ungdom mislyktes dermed totalt.
Referanser
Litteratur
- Foreldreaksjonen på Digitalskolen
- Jonassen, Mari: Norske kvinner i krig : 1939–1945. Aschehoug, 2020. ISBN 9788203267512. Digital versjon på Nettbiblioteket.