Nattefrieri

Nattefrieri, også kjent under navn som e.g. nattløperi, er en eldre folkelig omgangsskikk. Unge menn dro i helgene (gjerne lørdangskvelden) i flokk rundt på gårdene i bygda for å besøke de ugifte kvinnene. De fikk komme inn i sovekammerset - om sommeren var unge kvinners soveplass gjerne på setre, loft eller i løer - og kunne sitte på sengekanten å prate.

Lily Weiser-Aall sendte i 1959 en spørreliste fra Norsk Etnologisk Gransking om gifteferdig ungdom. Hun beskriver natterfrieriet slik det kom fram i svarene på spørrelista slik:

Gutter i 18-20 års alderen besøker i grupper jevnaldrende piker på natten, for å prate med dem. De legger seg påkledd på pikenes seng, så mange som får plass, de andre må finne seg andre plasser. Etter en stund drar de til en annen gård hvor det samme gjentar seg. Slik fortsetter de inntil forholdet mellom en gutt og en jente får karakter av en uformell trolovelse som utvikler seg til nattebesøk av den enkelte frier. Slike besøk fører som regel til ekteskap. Den enslige frier tar vanligvis ikke lenger del i gruppebesøkene, og hans jente pleier heller ikke lenger å motta gruppebesøk.

Skikken gjorde at unge mennesker i et ellers ganske kjønnsdelt samfunn fikk anledning til å bli kjent, med tanke på framtidig giftermål. Ifølge Weiser-Aalls materiale tok skikken de fleste steder slutt rundt 1900, kanskje som følge av at det kom andre måter å være sosiale på for ungdom flest.

Kilder

• Frimannslund, Rigmor 1938. «Et verk om nattefriingens utviklinghistorie, med et tillegg om skikkens former i Norge» (s. 141ff). I: Maal og Minne 1938.
• Weiser-Aall, Lily 1963: «Gifteferdig ungdom» (s. 111–122). I: Norveg. Folkelivsgransking 10. Universitetsforlaget. Oslo 1963.