Nes kirke (Ringsaker)
Nes kirke er en korskirke, fra ca. 1250. Kirken ligger i Tingnes, i Ringsaker kommune. Det opprinnelige navnet på kirken «Ullinhofs kirkja à Nese». Det første delen av det opprinnelige navnet til kirken «Ullin», kan ha vært en form for Ull/ullr som var en fruktbarhetsgud. Mens endingen «hof eller hov» betyr at det på gårdensområdet har stått et gudehov som man har ofret til fruktbarhetsguden Ullin.[1]
Selve kirken er bygget av kalkstein, i en anglo-normannsik stil. Innvending har kirken 320 sitteplasser. Kirken har ingen altertavle, dette på grunn av all herjingen og værkatastrofene kirken har vært igjennom. Kirken har i dag et nakent kors i istedenfor en altertavle.[2]
Middelalderkirke:
For at en kirke i Norge skal få status som middelalderkirke må den ha blitt oppført i den historiske perioden middelalderen. I Norge omfatter middelalderen årene 1050 – ca. 1537.[3]
En kirke eller kirkegård (området brukt til kirkelig formål) med opprinnelse i middelalderen. Et kirkested fra middelalderen kan inneholde: Kirker, kapell, korshus, kirkegård, bønnehus, kirkealmenning og andre elementer.[4]
Nes kirke faller altså under denne perioden og defineres som en middelalderkirke. De eldste steinkirkene i Norge er fra 1100-tallet, det vil si at Nes kirke er en av de eldste bevarte kirkene.[5]
Kirkens historie:
Kirken en middelalderkirke og er antatt oppført ca. 1250. Kirken er bygd i stein, nærmere bestemt kalkstein. Bygget i en anglo-normannsik gotisk stil. Opprinnelig var kirken enskipet også kalt langkirke. Kirken ble utbygget til en korskirke rundt ca. 1700-tallet. Steinene brukt til utvidelsen sies og komme fra ruinene til domkirken på Hamar. I 1284 ble kirken nevnt i skriftlige kilder for første gang. Det var da biskop Thorfin av Hamar skrev sitt testamente.[6]
For lokalbefolkningen har kirken en kjent historie i forhold til «ulykker» kirken har vært igjennom. Alt fra flommer, til brann og lynnedslag. De mest kjente historiene er fra 1789 når det var storflom i Mjøsa. Også omtalt som Storofsen. Det sies at under storflommen så druknet kirketjeneren i gravkjelleren. Og at man kunne ro over kirkemuren og at et brudepar ble viet i båt.[7]
Brannen i 1888 gjorde så altertavlen, prekestolen og orgelet gikk tapt, men noe av kirkesølvet og andre gjenstander ble reddet. Etter brannen ble kirken bygget opp i en nygotiskstil, med gotiske vinduer. De gotiske vinduene ble senere byttet ut fra spissbuede vinduer til rundbuede. Man kan i dag se merker etter skiftet av vinduer i muren. I den østre veggen er de spissbuede vinduene behold.[8]
Inventar:
Som nevnt brant altertavlen ned, dette skjedde to ganger. Derfor er det ingen altertavle i kirken i dag. I en periode hadde kirken en to meter høy kristusfigur som senere ble satt vekk og byttet ut med et nakent kors.[9]
Også orgelet i kirken har en historie av å ha brent ned og blitt bygget opp igjen. Det som står i kriken nå ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1963.[10]
Storofsen:
Storofsen var i juli 1789, og omtales som Norgeshistorien største flomkatastrofe i nyere tid. Flomkatastrofen rammet Sør-Norge, og da spesielt Gudbrandsdalen og Østerdalen. Flommen kom av en kombinasjon av rask snøsmelting og ekstremt nedbør, og førte til rundt 60 dødsfall, samt tusenvis av døde dyr og over 300 gårdsbruk og hus ble ødelagt.[11]'
Påbygg og restaurering:
Arkeologiske utgravninger og funn:
Det er sannsynlig at det fra ca. 1020-tallet har stått en tre kirke på samme sted, det ser man dersom man ser på gamle sagn. Disse sier at Nes kirke ble bygd i Harald Gilles tid, men at det da ikke er snakk om steinkirken, men en annen i tre. Men til tross for dette er det ikke utført arkeologiske undersøkelser av området.[12]
[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]