Nes kirke (Ringsaker)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Nes kirke fra inngangen. Foto: Johanna Wagner 2026

Nes kirke er en korskirke fra ca. 1250. Kirken ligger i Tingnes, i Ringsaker kommune. Det opprinnelige navnet til Nes kirke er "Ullinhofs Kirkja à Nese". Den første delen av det opprinnelige navnet til kirken "Ullin", stammer fra fruktbarhetsguden Ull/Ullr. Mens endingen "hof" eller "hov" betyr at det har stått et gudehov som man har ofret til fruktbarhetsguden Ullin.[1]

Selve kirken er bygget i kalkstein, i en anglo-normannisk stil. Innvendig har kirken 320 sitteplasser.[2]

Middelalderkirke

I dag regnes en middelalderkirke som en kirke oppført i den historiske perioden middelalderen, som i Norge omfatter årene 1050–1537.[3] Middelalderkirker kjennetegnes ved et område som blir brukt til kirkelig formål med opprinnelse i middelalderen. Et kirkested fra middelalderen kan inneholde kirker, kapell, korthus, bønnehus, kirkealmenning og andre elementer.[4]

Nes kirke som er antatt datert til ca. 1250 årene faller derfor innen kategorien som en middelalderkirke, som en av de eldste bevarte kirkene i Norge.

Kirkens historie

Kirken er en middelalderkirke og er antatt oppført i ca. 1250. Opprinnelig var kirken enskipet, også kalt langkirke, bygget i kalkstein i en anglo-normannisk stil. Første gangen Nes kirke ble nevnt i skriftlige kilder var i 1284 av Biskop Thorfinn av Hamar, da han skrev sitt testamente, datert til 22 August 1284.[5] Dette brevet finnes i "Diplomatarium Norvegicum".[6] Utenom dette er det ikke mye som forteller om når kirken har vært aktivt i bruk eller ikke, i 1317 nevnes Nes kirke igjen. Denne gangen i en eiendomshandel som presten i Furnes foretok seg, underskrevet av Presten Paal.[7] Kriken ble utbygget til en korskirke rundt 1700-tallet. Steinene brukt til denne utvidelsen sies å komme fra ruinene til Domkirken på Hamar.[8]

For lokalbefolkningen har kirken en kjent historie i forhold til «ulykker» kirken har vært igjennom. Alt fra flommer, til branner og lynnedslag. De mest kjente historiene er fra 1789 når det var storflom i Mjøsa. Også omtalt som Storofsen. Det sies at under storflommen så druknet kirketjeneren i gravkjelleren. Og at man kunne ro over kirkemuren og at et brudepar ble viet i båt.[9]

De to store brannene

Brannen i 1770 står omtalt i sogneprest Bendekes kallsbok, der han forteller om at det den 7 juli ble Nes kirke truffet av et lynnedslag som førte til at tårnet tok fyr. Alt i kriken brant ned bortsett fra muren forteller han videre. Når kirken skulle bygges opp igjen ble de lokale satt til ansvar for å gjenbygge kirka. Bøndene rundt i området ble pålagt en ekstra kirkeskatt og måtte finne materialene for å bygge kirken. For de største gårene var kirkeskatten på 8 riksdaler. I 1771, året etter brannen var kirken bygd opp på nytt.[10]

Litt over 100 år senere brenner kirken igjen. Denne gang i 1888. Nå tok kirken fyr på bakgrunn av oppussingsarbeid på kirken. De hadde byttet ut sinkplatene i tårnet med kobberplater og skulle sette opp en lynavleder når glød fra en loddeovn traff treverket og antente kirken. Også denne gangen brant kirken helt ned til muren. Men noe av kirkesølvet og andre gjenstander ble reddet. Etter brannen ble kirken bygget opp i en nygotiskstil, med gotiske vinduer. De gotiske vinduene ble senere byttet ut fra spissbuede vinduer til rundbuede. Man kan i dag se merker etter skiftet av vinduer i muren. I den østre veggen er de spissbuede vinduene behold.[11]

Inventar

Døpefonten i Nes kirke, laget av Lars Pinnerud i 1732. Med det åpne korset i bakgrunn. Foto: Johanna Wagner 2026

På grunn av de to tidligere brannene kirken har vært utsatt for er det ingen altertavle i kirken i dag. I en periode hadde kirken en to meter høy kristusfigur[12] som senere ble satt vekk og byttet ut med et nakent kors. Det nakne korset ble laget av Arne Askehagen, han laget også prekestolhimlingen.[13] Mens Kristusfiguren nå står i inngangen til kirken. I koret står døpefonten laget av Lars Pinnerud i 1732 etter en modell laget av hans storebror brukt i Stange kirke.[14]

Orgelet i kirken har en historie av å ha brent ned og blitt bygget opp igjen. Det som står i kriken nå ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1963. Også klokkene i kirken ble skadet av brannen i 1770, de ble derfor omstøpt og plassert når kirka stod oppbygd igjen. Men klokkene stemte ikke overens, og den minste ble derfor overflyttet til Stavsjø kirke i 1880. I 1889, etter brannen i 1888 ble det kjøpt nye klokker fra Tyskland til kirken.[15]

Restaurering

Etter andre verdenskrig begynte kirken å forfalle, grunnen til dette var at kirken hadde blitt skutt på og hadde 99 kuler i muren, som igjen gjorde at muren fikk sprekker og ikke ble varm. Kirken måtte stenges av på vinteren fordi det ble så kaldt. I 1958 ble sakristiet restaurert til et kapell i nygotisk stil. Videre fikk arkitekten Finn Hvoslef ansvaret for å planlegge hvordan kirka skulle bli.[16] Han lagde en restaureringsplan som gikk ut på at kirken skulle tilbake slik den så ut på 1700-tallet, før brannen i 1770. Restaureringen av kirka ble igangsatt med lokale menn som ledere for prosjektet, Jan E. Mellbye var formann i restaureringskomiteen, mens Eillif Sandberg var formann i finanskomiteen og Einar Bækkevold var byggeleder.[17]

Under restaureringen ble kirken helt tømt, slik at bare muren stod igjen. Det ble bygd to store steinbuer i rundbuestil på langskipets to sier, den ene i syd tilbygget og den andre foran nord, dette var for å gi kirken en mer åpen følelse for de som sitter i vingene. Underveis når orgelgalleriet ble fjernet kom det frem en steinportal i rundbuestil, som synes sammen med de tre middelaldervinduene når man går inn i kirken. Videre ble det plassert et åpent kors på alteret, nye benker fra Stange bruks Trevarefabrikk malt i blå og grå farger ble satt inn og prekestolen ble flyttet til høyre side av koråpningen. Taket ble gjort flatt og kalkhvit, mens tre bjelkene ble malt i rødt med gule striper som detaljer.[18]

Arkeologiske utgravninger

Det er ikke utført noen arkeologiske undersøkelser av området som Nes kirke står på. Dette til tross for spekulasjoner om at det allerede fra 1020-tallet skal ha stått en kirke på samme stedet, men da trolig en kirke laget i treverk.[19]

Referanser

  1. ↑ Kolstad, 2012, s.11
  2. ↑ Norske-kirker.net, u.å
  3. ↑ Vestfold fylkeskommune, 2025
  4. ↑ Riksantikvaren, 2025.
  5. ↑ Kolstad, 2012, s. 14
  6. ↑ Dokumentasjonsprosjektet, u.å, Diplomatarium Norvegicum
  7. ↑ Kolstad, 2012, s.15
  8. ↑ Kolstad, 2012, s.23
  9. ↑ Norske-kirker.net, u.å.
  10. ↑ Kolstad, 2012, s. 33
  11. ↑ Kolstad, 2012, s. 48/49
  12. ↑ Kolstad, 2012, s.53
  13. ↑ Kolstad, 2012, s.66
  14. ↑ Norske-kirker.net, u.å.
  15. ↑ Kolstad, 2012, s.41
  16. ↑ Kolstad, 2012, s.61
  17. ↑ Kolstad, 2012, s. 62
  18. ↑ Kolstad, 2012, s.62
  19. ↑ Kolstad, 2012, s. 13/14

Litteratur

Koordinater: 60.5638900° N 9.9856200° Ø


Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Nes_kirke_(Ringsaker)&oldid=2843453»