Nils Riddervold Jensen
Nils Riddervold Jensen (født 22. mars 1863 i Christiania, død 8. januar 1935 på Nøtterøy) var teolog, lærer, rektor og politiker (H), som i hele sin yrkeskarriere var tilknyttet Tønsberg kommunale middelskole. Han var også stortingsrepresentant og kirke- og undervisningsminister.
Familie
Nils Riddervold Jensen var sønn av stiftsprost Peter Andreas Jensen (1812-1867) og Mette Marie Riddervold (1827-1895). Moren var datter av stortingspresident, statsråd og biskop Hans Riddervold (1795-1876). Han ble gift i 1897 med Wenche Christiane Dietrichson (f. 1877).
Liv og virke
Nils Riddervold Jensen vokste opp i Christiania. Han tok examen artium i 1881, og ble cand. theol. i 1887. Samme år begynte han som lærer ved Tønsberg kommunale middelskole i 1887. Han ble adjunkt der i 1898, overlærer i 1912, lektor i 1919 og var rektor 1924–1933.
Som politiker var Riddervold Jensen medlem av Tønsberg bystyre i elleve sammenhengende perioder mellom 1898 og 1931, herunder medlem av formannskapet i fire perioder og varaordfører 1901–1904.
Riddervold Jensen var stortingsrepresentant fra Tønsberg 1904–1906, 1910–1912 og 1916–1918, samt statsråd og sjef for Kirke- og undervisningsdepartementet i Otto Bahr Halvorsens første regjering fra 21. juni 1920 til 22. juni 1921.
Ved folktellingen for Kristiania for 1875 er Nils Riddervold Jensen registret sammen med moren, som da var enke, og fem søsken, på adressen Møllergata 18. I folketellingen samme sted i 1885 er Nils Riddervold Jensen oppført som stud. theol. sammen med moren og en søster på adressen Langes gate 3. Ved folketellingen for Tønsberg for 1900 er Nils Riddervold Jensen, kona, en datter og en niese registret på adressen Farmannsveien 292. Ved folketellingen samme sted i 1910 er familien, nå med fire barn, registret på adressen Jernbanegaten 5.
I 1933, et par år før han døde, kjøpte Riddervold Jensen en eiendom på Nøtterøy, gnr. 28 (Nordre Nes), bnr. 130 («Skau»), dagens adresse Breidablikkveien 16. Hans enke solgte eiendommen videre i 1936.
Ettermæle
I sin bok om Tønsbergs historie 1880-1940 (utgitt 1954), beskriver Oscar Albert Johnsen skolemannen Nils Riddervold Jensen slik (utdrag):
| Som skolemann var Riddervold Jensen først og fremst en ypperlig lærer. Hans undervisning var preget av vitalitet, gemytt og humor. Han var ubundet av pedagogiske dogmer og prinsipper, og han gav sin livfulle og elskverdige personlighet det frieste spillerum. ... Riddervold Jensen var som ingen annen av skolens lærere avholdt av både kolleger og elever. ... Først i en alder av 60 år blev Riddervold Jensen rektor. En viss tretthet efter det politiske liv har kanskje bevirket at han ikke fikk den samme interesse for det administrative arbeide som for lærergjerningen. | ||
I forbindelse med hans 70-årsdag, ble Riddervold Jensen omtalt slik i Aftenposten 22. mars 1933 (utdrag):
| Rektor Riddervold Jensen har en grunnfestet posisjon i den by, hvor han i næsten femti år har hatt sitt virke. Han er i besiddelse av sjeldne pedagogiske evner, og han har alltid været ualmindelig avholdt og respektert som lærer. | ||
I 1921 ble Riddervold Jensen utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for statsborgelig og embedsfortjeneste.
Det står en byste av Nils Riddervold Jensen i Stoltenbergparken i Tønsberg, utført av Carl Edvard Paulsen (1949). Den har påskriften Tønsbergs stortingsmann 1905. Bysten ble avduket 17. mai 1949, den gang utenfor den såkalte rektorinngangen ved Middelskolen (Tønsberg Gymnas, Bjørn Farmann). Da skolen ble revet i 2007 ble bysten tatt ned, og senere satt opp igjen Stoltenbergparken.
Riddervold Jensens gate i Tønsberg har navn etter ham.
Kilder og referanser
- Aftenposten 22. mars 1933, omtale av Riddervold Jensen ved hans 70-årsdag.
- Norsk Samfunnsvitenskapelige Datatjeneste om Riddervold Jensen.
- Johnsen, Oscar Albert: Tønsbergs historie. 3:2 : Tidsrummet ca. 1880 - ca. 1940. Oslo : Gyldendal, 1954.
- Den Kongelige norske St. Olavs orden : kort oversikt over ordenens historie og biografiske oplysninger om dens nulevende norske medlemmer, med portretter, samt regler for bæring av dekorasjoner (Hanche 1934).
- Sigurd H. Unneberg (red.): «Nøtterøy – gårds- og slektshistorie» (Nøtterøy 1971), bd I s. 448.
- Folketellingen for Kristiania 1875.
- Folketellingen for Kristiania 1885.
- Folketellingen for Tønsberg 1900.
- Folketellingen for Tønsberg 1910.
- Nils Riddervold Jensen i Historisk befolkningsregister.