Nordenga (Hobøl gnr. 38/3 og 37/2)
Nordenga (gnr. 38/3 og 37/2) er et småbruk i Indre Østfold, tidligere Hobøl kommune. Bruket var en husmannsplass under Leppestad gnr. 38. Plassen er trolig den som er nevnt i Skattematrikkelen 1723 for Leppestad.[1] Plass "nyryddet-kan ei forbedres". Plassen Nordenga ble et selvstendig bruk og skilt ut ved en skyldsætning i 1844 fra Nordre Leppestad. Eiendommen fikk løpenr. 54c og gnr. 38/3. I 1881 var det på denne eiendommen en skyldsetning og en ny gårdspart ble skilt ut denne gang fra Nordenga som fikk løpenr. 54e og gnr. 38/5 Vestenga. I dag heter småbruket Øvre Leppestad. I 1898 var det en skyldsætting på gården Haugen gnr. 37/1 hvor et jordstykke ved navn Nordjordet fikk gnr. 37/2. Ved et salg i 1909 med tinglysing i 1921 ble Nordjordet og Nordenga solgt og fikk en eier.
Plassen het Nordereng i 1865, Nordengen i 1875 av adverbet nord og eng. Plassen er også koblet til benevnelsen Leppestad-Ejer og Leppestadplads. På kart av 1804 står et navn Nordsnoe på samme plass som Nordenga.
Navnet Leppestad etter hovedgården, er trolig sammensatt av forleddet Leppi og etterleddet Stadir. En tolkning av forleddet er mannsnavnet Leppi, men et mer sannsynlig tolkning er at dette er et tilnavn. Leppr hadde i norrønt betydning «lite stykke, liten del. Dette er også brukt om en «lapp, strimmel», et jordstykke. Jordveienpå Leppestad har form som en kile fra Fossbekken og opp til Nordenga. (Kåre Hoel)
Plassen Nordenga under Leppestad er nevnt fra midten av 1700 tallet. Matrikkelrevisjonen 1723 nevner at Leppestad har to husmannsplasser. En gammel plass (Sørlie) og en nyryddet plass (Nordenga). Den nye husmannsplassen er nevnt som husmannsplass på kart i 1770, 1804 og 1808 med navnet Nordsnoe.
Skattematrikkelen 1838 viser at Leppestad gnr. 47 er delt i to løpenr. 54a og 54b.[2]
I 1844 var det en skyldsætning 6. mai på Nordre Leppestad. Her dokumenterte gårdeier Thorkil Andreassen at han hadde solgt Nordre Leppestad i to gårdsparter. Hans Johannessen fikk kjøpt den søndre del av gården og Andreas Andreassen på Søndre Leppestad fikk kjøpt den nordlige delen. I skyldsættingsdokumentet er det tre hovedpunkter hjemmemark, havnemark og utmark. Andreas Andreassen sin del av Nordre Leppestad omfattet plassen Nordenga og Hagen (Vestenga). Matrikkelrevisjon av 1863 viste at Andreas Andreassen på Leppestad søndre gnr. 47 løpenr. 54a også eide Nordenga løpenr. 54c. Nordenga var den gang på 63 mål åker og dyrket eng, 4 mål med naturlig eng og skogshavn om sommeren for to kyr under i Leppestads 54a i utmarka i skogen mot Berg.[3]
Under folketellingen 1865 omtales Nordereng som en plass under Søndre Leppestad 54a. I folketellingen 1875 omtales Nordereng med løpenr. 54c.
I 1865 under folketellingen nevnes Nordereng som en av fire husmannsplasser under Søndre Leppestad 54a: De andre tre plassene er Hagen, Enerhaugen og Østereng.[4]
1881 15. november kjøpte Christian Larsen Haugen en del av 54c som fikk et nytt løpenr. 54e. Dette var plassen Hagen også kalt Vestengen og Skredderhytta. Skyldsetningen ga plassen skyld 2 ort og 8 skilling. Det var Magnus Iversen Holden som sto for salget på vegne av gårdeieren Andreas Andreassen. Parsellen som Christian Larsen Haugen fikk kjøpt var «med skov, hus og herligheter». Plassen 54e ble da utskilt og har siden vært et selvstendig småbruk gnr. 38/5 nå Øvre Leppestad.[5]
Den resterende del etter skyldsettingen 1881- 15 november ble også solgt. Theodor Thorkildsen som var skipsfører kjøpte denne gårdsparten av Andreas Andreassen med «påstående bygninger.» Dette var resten av 47c som da ble solgt for kr 800.- (pb 15/503). Skjøte av 47c ble tinglyst i 1883.[6]
De neste eierene på Nordenga er omtalt i artikkelens kapitel - Folkene på plassen.
I matrikkelutkastet av 1950 har Leppestadplass (Nordenga) en skyld på 1 mark og 10 øre. Eier var Sverre Kristiansen.[7]
Eiendommens beliggenhet og grenser
Eiendommen Nordenga, gnr. 838/3 og gnr. 37/2 grenser til Ton i nord og øst, til gnr. 838/1 Søndre Leppestad i vest og sør og gnr. 837/1 Haugen i sør/øst.
Utvei brønn
Utveien for Nordenga går ut mellom Nordenga og Leppestad nordre. Her kom byveien, allmannaveien fra Eikeberg og Haugen og over til Sulebru, Kråkstad og inn til hovedstaden. Nordover gjennom Nordenga kunne en komme til Tomter kirke og videre nordover. Ved Nordenga gikk det også en tverrvei møt øst til Ton og mot vest til Berg. Vestover gikk en vei til Grønnlund og Holt. Nedenfor Søndre Leppestad gikk Grønnsundveien sørover til Spydeberg kirke og mot Glomma.
Vann til fjøs og stall fikk gården fra en brønn litt nord for stallen. Vann til husholdningen ble tatt fra en gårdsbrønn like øst for våningshuset. I 2003 ble det borret etter vann på gården.
Størrelse på bruket: Dyr/Utsæd
- 1865 - to kuer, en sau. Tønner utsæd: 1/8 rug, 1/4 bygg, havre 1 1/2, poteter 1 1/2
- 1875 - ei ku 0g ei ku fra Ton.
- 1900 - Det ble dyrket korn og poteter. De hadde kyr, høner, bier, kj.hage og frukthage.
- 1964 - En hest, fem kyr, tre ungdyr og to griser
- 1984 - Tre kyr, eleve ungdyr og tre griser. Tre traktorer
Bygninger, forsikringer og deling
Branntakst 1926 Nordengen gnr. 38/3. Eier Ove Antonsen
- «Hovedbygning av laftet tømmer. Taket tekket med flis og sten. Grunnmur ca.40 cm over grunden. Takst kr 3.400 Hvorav for grundmur kr 150 og ovner kr 150
- Ladebygning Bindingsverk av tre. Taket er bordkledt og pålagt sten. Bygningens størrelse 9,50 m x 5,70 m bred 4 m.- høi til taket Takst kr 2. 000.
Fra den forsikrede bygning (1) til en gammel faldeferdig ladebygning er 10-15 meter.»
Branntakst 1936. Eier Sverre Kristiansen.
- «Vognskurbygning. Bindingsverk. Taktekning av Sementsten. Størrelse: 6 meter lang og 4,20 meter bred 2,60 meter høi til taket. 1 etasje, et rum. kTakst kr 600.-
- Staldbygning. Reisverk i planker og bindingsverk i gangen. Taket er tekket med sten på flis. Størrelse 6 m langt, 2,10 m bred og 2,50 til taket. 1 rum. 1 spilt og gang. Takst kr 400,
- Hovedbygnig kr 3.400
- Lade I kr 2.000
- Lade II kr 2.800
- Fjøs kr 1.000
- Vognskur kr 230
- Sauehus kr 200
- WC kr 30 Total takst kr 10.660.»
Branntakst 1940. Eier Sverre Kristiansen. Nå var elektrisiteten kommet til småbruket.
- Bygning. Reisverk. Tak sten på flis. Størrelse 5m x 3m 4 m høit- Innredet som vedskur i første etasje og hønsehus i annen etasje. Takst kr 600.
- Hovedbygnig kr 3.400
- Lade I kr 2.000
- Lade II kr 2.800
- Fjøs kr 1.000
- Vognskur kr 230
- Sauehus kr 200
- WC kr 30
- Vedskur kr 600
- 10.Stall kr 400 Takst kr 11. 260
Branntakst 1941.
- «Hovedbygning av tømmer oppført på stenmur i en etasje. Panelt og malt utvendig og innvendig. Taket tekket med sten på bord. Innredet til to rom og kjøkken. Størrelse 7,5 x 6,6 m 3 m høi. 1 pipe, 1 ovn, 1 komfyr, ikke kjeller. Takst etter 60m2 = kr 7.200
- Låvebygning , 12 m. nord for nr 1. delvis nyoppført, på sten og sementpillarer av bindingsverk og bordpanel tekket med sten på flis. Størrelse: 17,3 m lang 7,5 m. bred og 4 m. høy. På søndre side er det oppført tett inntil nr to et vedskur hvor det er innredet til hønsehus med papp pg panel. 5 m x 3 m x 2 m. Takst etter 146 m2 a kr 55 er kr 8.000 herav pillarer kr 300. (oppført i 1941).
- Fjøs og staldbygning oppført like inntil nr 2. sin sørøstre ende. Delvis av tømmer og reiste planker på stenmur, tekket med sten på flis Innredet til 5 båsrum, 1 bindge og 1. boks. Størrelse 6m lang, 7,3 m bred-2,5 m. høy. Takst etter 44 m2 a kr 75 er kr 3. 300
- Vognskur over 50 m fra den øverige bebyggelse oppført på fjellgrunn. av bindingsverk og bordpanel, tekket med sementsten på flis. Størrelse 6mx4,20 m og 3,20 m høy.nTakst etter 25 m2 kr 700.-
- Kjelleroverbygg, oppført 40 m fra nr 1 av bindingsverk og bordpanel, tekket med blikkplater. Størrelse 5 m lang 3,9 m bred 2,3 m høy. Takst etter 20 m2 kr 400
- WC oppført på søndre side av nr 3 av bindingsverk og bordpanel, på stenpillarer tekket med sten på flis takst kr 100 Samlet takst kr 19.700
Det er innredet elektrisk lys i hovedbygningen og i hønsehus .» (Hønsehus revet 2003)[8]
1898 Skyldsætning 7 nov. Nordjordet[9]
Bygninger på Nordenga 2023:
Gammel potetkjeller revet etter 2003.
Smie ble bygd 1920.
Gammelt våningshus ble bygd i 1940. Dette ble revet i 2003 /ombygd.
Nytt våningshus ble bygd 2003 på gårdstunet rett sør for låven.
Låve bygd i 1941.
Fjøs bygd i 1956.
Stor dobbelt garasje/driftsbygning oppført inntil østveggen av låven etter 2003. Her sto hønsehuset tidligere som ble revet.
To garasjer bygd i 1964 og 1980 som sto like nord for låven er revet.
Vognskuret som er nevnt i 1941 taksten står fortsatt ved gårdsveien vest for gårdstunet.
Bygslingsplass
1860 - 1885 Leppestad - Østereng gnr 54 c sør på Nordenga
Folkene på plassen Nordenga
Eiere
1723 Detlev Larsen var eier av Leppestad i perioden 1683-1727. Han fikk ryddet plassen slik at den omtales i skattematrikkelen i 1723 som nyryddet.
1723 Tore Aslachsen (Gulbrandsen) (Riser) og Hans (Hansen) Braatue fra Kroer siden Tanum kjøpte Leppestad med plassene Nordenga og Sørlie. Detlev Larsen må ha beholdt bygselsretten på gården. I 1727 avstår han bygselen på halve gården til sønnen Eener Detlevsen og den andre halve gården til svigersønnen Torer Aslaksen, Riser. (Pb1-87) Detlev skulle bo på Leppestad Sørlie.
1847 Andreas Andreassen. Søndre Leppestad, kjøpte Nordenga dette året som et selvstendig bruk. Størrelsen på småbruket var totalt 67 mål.
Matrikkelrevisjonen 1863 [10]
1883 Theodor Thorkildsen fikk kjøpt resten av 47c til for kr 800.- etter at eieren Andreas Andreassen hadde solgt fra Hagen/Vesterenga 47e. Andreas skriver i skjøtet om denne plassen: "hadde han fått i 1847, kaldt Nordengen av Nordre Leppestad".
1892 Sigvard Hansen Leppestad kjøpte av Theodor Torkildsen 47c til for 2.200 kr.[11]
Kontrakt om en artellerihest! (pb14-354) [12]
1921 Ove Antonsen kjøpte av Sigvart Hansen sin enke Helene Lippestad gnr. 37/2 for kr 5.000[13]
1925 Sverre Kristiansen (1900-1978) kjøpte av Ove Antonsen for kr. 10.500 hvorav løsøre kr 2.500.
1967 Sigmund Kristiansen kjøpte av Sverre Kristiansen
2003 Ivar Ilgutubråten og Marianne kjøpte Nordenga av Sigmund Kristiansen Familiene som har bodd på Nordenga
Familiene som har bodd på Nordenga
På kart over Leppestad 1804 er det avmerket Leppestad gård og to husmannsplasser. Gården er ved byveien der gnr. 838/2 Nordre Leppestad ligger i dag.
I 1723 nevnes det en gammel husmannsplass og en ny plass som har familier.
Den eldste husmannsplassen er Sørlie som ligger like overfor Grønnsundveien ved gårdstunet på Søndre Leppestad. Den andre husmannsplassen var Nordsnue dvs. Nordenga.
1726 Detlev Larsen, død ca. 1730, tidligere gårdeier av Leppestad bodde på Sørie sine siste år.
1727 Hans Detlevsen (1692-1742), sønnen til Detlev, fikk dette året kontrakt på husmannsplassen av sin bror Ener og sin svoger Tore. (Pb1-109) Kontrakten var godkjent av gårdeierene på Leppestad.
1734 Detlev Hansen døde 1 år og 3 mnd på Leppestad (Nordenga)
1939 Kirsten Hansdtr døde 10 år 3 mnd. Leppestad eje.
1742 Hans Detlevsen døde 50 år gammel den 11 mars på Leppestad eje.
1742 Lars Hansen døde 16 år gammel den 19 aug. på Leppestadeje.
Folketellinger og kirkebøker plasserer familier og enkeltpersoner på en Leppestad-plass eller som familie under Leppestad. Først i 1865 blir det nærmere skrevet hvilken plass det gjelder.
I denne gårdsfortellingen er det valgt å liste opp familiene fra Leppestadplass fra 1769 og fram til 1865 uten å definere plassens navn.
1769 - 1787 Anders Jahnsen f. 1740 soldat. (sønn av Jahn Jahnsen og Kirsten Svendsdatter Bølerplass). Gift i 1764 med Sophie Thorersdatter (1729 - 1787) datter av Thorer Svendsen og Maren Tostensdatter Egeberg. Paret bodde på Moa fra 1764 til 1769. Flyttet siden til Leppestadeie hvor hun døde i 1787. Leppestad-Eje. Kan tenkes å gjelde Nordenga. (Kåre Hoel). Anders ble andre gang gift i Spydeberg 1789 med Ingeborg Halvorsdatter Tangen (u. Kjos)
Anders og Sophie sine barn:
- Jahn Andersen 1765 - 1785
- Kirsten Andersdatter 1769 - 1770
1801 Hans Erichsen f.ca.1746. Han var gift med Dorthe Andersdatter f.ca.1731.
Hans og Dorthes barn:
- Erich Hanssen 40 år (Vanfør og inlæg)
- Christian Hanssen 37 år (Vanfør og inlæg)
- Ragnil Hansdatter 34 år.
1804 Einar Larsen(1804-1877) født Leppestadpl
1805 Anders Jensen Leppestad Eje fikk datteren Maren Kirstine den 17. nov.
1805 Ole Nielsen døde 10 år gammel Leppestad eie 22. des.
1806 Lars Larsen døde 1 dag gammel Leppestadplassen 18. mai
1807 Ole Johannessen døde 5 dager gammel. Foreldre: Lars Enersen og Kirsti Larsdatter.
1807 Lars Enersen (døde 28.8.1808 ) og Kirsti Larsdatter Leppestad plass
1807 Lars Larsen f. 31.5. (1807 -1812) døde 4 år Leppestadpl.
1808 Petter Johannessen 3 år døde 24. nov. på Leppestad plads.
1808 Anne Larsdatter 90 år døde den 28.8 på Leppestad plass.
1809 Elie Amundsdatter døde på Leppestadpl 65 år
1813 Ole Johannessen døde på Leppesadplass 8 d.gml.
1815 Ragnild f.1815 barn av Johannes Enersen og Marthe Olsdatter. Leppestadpl.
1817 Berthe Johannesdatter f.1817 - Johannes Enersen og Marthe Olsdatter Leppestadpl.
1823 Ellef Mathiasen født av foreldrene Mathias Larsen og Berthe Larsdatter Leppestadpl.
1824 Johan Christian født av foreldrene Torkild Christiansen og Christine Leppestad pl.
1831 Wilhelm Jensen født av foreldrene Jens Gundrsen - Lovise Johnsdatter Leppesadpl.
1835 Mathea Mathiasdatter, av Mathias Andersen og Karen Trondsadtatter Leppestadpl.
1842 Carl Thorvald Torkildsen f.30. juni Leppestad eie. av foreldrene Torkild Grimsrud f.1800 og Christine Andreasdatter f.1801 Leppestad gift 1823.Til Grimsrud og Støkken i Ås.
1846 Thore Helene Hansdatter av Foreldrene Hans Andersen og Christine Johannesdatter Leppestadpl
1850 Peder Thorvald av foreldrene Hans Pedersen og Abigal Johannesdatter Leppestadpl
1852 Maren Olava av foreldrene Hans Pedersen skredder og Abigal Johannesdatter
1853 Sofie av foreldre Hans Pedersen skredder og Abigal Johannesdatter Leppestadpl.
1856 Thea født av Hans Pedersen skredder og Abigal Johannesdatter Leppestadpl.
1861 Johan Anton av Husm. Thorvald Andreassen Leppestad og Lene Andreasdatter
1885
- Andreas Andreassen 38/1 og 54a Leppestad søndre.
- Johannes Hansen 38/2 og 54/b Leppestad nordre.
- Teodor Torkeldsen 38 / og 54c Leppestad pl.
- Hans Andreassen 38/4 og 54d Leppestad Dammen.
- Hans Kristian Larsen 38/5 og 54e Leppestadplass.
1838 - 1852 Torkild Andreassen Leppestad (1806-1852) gift med Elisabeth Knudsdatter(1809 - 1893) Høland . Torkild (Torchel) var sønn av Andreas Torkeldsen Leppestad.
Torkild og Elisabeth sine barn:
- Edvard Torkildsen f.1838 Leppestad
- Anton Torkildsen f. 1840 Leppestad
- Thore Marie Thorkildsdatter f. 1841Leppestad
- Einar Torkildsen f. 1841 Leppestad
- Theodor Torkildsen f.1844 Leppestad
- Ove Christian Torkildsen f.1847 Leppestad* Konf. 1861 bosted Tomter.
- Johan Marthin Thorkildsen f.1849 Leppestad Konf. 1864 Leppestadpl.
- Hans Jakob Thorkildsen f.1851 Leppestadpl.Konf. 1866 Leppestadpl.
Faddere: Johannes Andreassen Leppestad. Thore Sørensdatter, Johannes Sørensdatter Leppestad, Andreas Andreassen Grimsrød.[14]
Torkild Andreassen sin død 1852 [15]
1865 - 1880 Johannes Pettersen (1796-1880) Spydeberg. Han "var bruger med jord" og bodde som husmann på Nordenga. Hans kone het Elisabeth (Lisabeth) Knudsdatter(1809 - 1893) Høland. Johannes var enkemann og Elisabeth var enke da de giftet seg i 1857. Hun hadde tidligere vært gift med Torkild Andreassen Leppestad (1806-1852), som døde på Leppestadpl. Han var sønn av Andreas Thorchelsen og Ellen Jonsdatter på Leppestad. Under folketellingen 1865 hadde Johannes og Elisabeth to kuer og en sau. De dyrket litt rug, bygg, havre og poteter. Hos dem på Nordenga bodde også Elisabeths sønn Hans Jakob Thorkildsen f. 1851.
1875. Hos Johannes og Elisabeth dette året bodde Jens Jakobsen født i 1796 født i Spydeberg. Han var «Inderst og ble understøttet af Spydeberg Fattigkasse». Jens var gift med Marie Thorersdatter født i 1810 i Spydeberg.
1878 Christen Gudmundsen f. 1840 Rakkestad fattiglem. Død på Leppestadpl.[16]
1879 Karen Pedersdatr. f. 1816 Øyenpl. Husm enke døde 1879 på Leppestadpl.[17]
1883 Theodor Thorkildsen f. 1844 Leppestad var skipsfører og bosatt i Fredrikstad. Han fikk kjøpt Nordenga av Andreas Andreassen som eide Leppestad Søndre og Nordenga. Theodor flyttet ikke til Nordenga, men hans kjøp av småbruket sikret hans mor Elisabeth Knudsdatter at hun fortsatt kunne bo der. Theodor fikk skjøte på gnr. 38/3 for kr 800. Selgeren Andreas skrev i skjøte: «plassen han hadde fått i 1847, kaldt Nordengen av Nordre Leppestad».
Theodor bosatte seg siden i Oslo. Under folketellinga i 1910 bodde han i Waldemar Thranesgt 4, leilighet 8 forhuset 2 etg.som enkemann med tittel fhv. skibsfører.
1880 - 1893 Elisabeth Knudsdatter (1809 - 1893) var nå «Føderådsenke» . Da Johannes døde i1880 ble hun enke for annen gang og fortsatte å bo på Nordenga. Sammen med henne bodde:
1885 Torkild Christiansen f. 1801 Grimsrud/Leppestad død som inderst på Nordengen dette året.[18] Han var gift med Christine Andreasdatter Grimsrud
Torkild og Christine sine barn
- Johannes Torkildsen f.1830 Leppestad
- Thore Marie Torkildsdatter f. 1833
- Lovise Torkildsdatter f.1835
- Lene Christiane f.1839 Grimsrud?
- Carl Thorvald Torkildsen f. 1842. Grimsrød Konf. 1858
1891:Thore Marie Thorkildsdatter født 1841 i Hobøl ugift mor til sønnen Thorkild Anton Alfredsen som var 12 år. Om Thore Marie står det: «steller for sin gamle moder».
1892 Anton Sigvard Hansen Leppestad (1855 -1920) kjøpte Nordenga av Theodor Torkildsen for kr. 2.200 den 18 mars, tingslyst 21. mars. Anton Sigvard var gårdeier, gårdbruker og gift i 1882 med Helene Mathea Holmsdatter Skaug f. 1853 Kråkstad. Hun var datter av Holm Jørgensen på Skaug nordre. Sigvard og Helene ble boende på Haugen.[19]
1893 Elisabeth Knudsdatter døde på Leppestadplads av bronkitt 24. januar.[20]
1898 En eiendom kalt Nordjordet gnr. 37/2 ble ved en skyldsætning skilt fra Haugen gnr. 37/1. Syver Johannessen var den som skulle ha kjøpt Nordjordet av Anton Sigvard Hansen på Haugen. På skjøtet er dette kjøpet strøket over og påført kommentarern : «Manglende hjemmel».[21]
1900 - Kristian Johansen født 1865 Kråkstad bodde på Nordenga dette året og leide av Anton Sigvard Hansen Leppestad på Haugen. Han var "Murstensmursvend". Han var gift med Alette Johansen født 1872 i Spydeberg. De hadde tre hjemmeboende barn som alle var født i Kristiania.[22]
Kristian og Alette sine barn:
- Marie Kristiansdtr f. 1886 Kristiania
- Gunvor Kristiansdtr. f. 1897 Kristiania
- Adolf Kristiansen f.1899 Kristiania Folketelling 1900
1910 - Ove Anton Antonsen f.1861 Tomter Hobøl, bodde på Nordenga. Han var sønn av Anton Hansen Ton og Sophie Halvorssdatter Tolvshuspl. Ove ble gift i 1884 med Kine Dorette Thorvaldsdatter født 17. mai 1866 Tomter i Hobøl.[23] Dorette var datter til Mina Julie Pedersdatter og Thorvald Aug. Thomassen Tolvshus. Ove og Dorette var besteforeldrene til pleiesønnen Martinius fra 1920. Ove og Dorette bodde tidligere på Sagbakken plads under Brekke hvor han hadde vært møllerdreng i 1891 og var møllemester i 1900. Dorette arbeidet med hus og fjøsstell.[24]
Hos dem bodde i 1910:
- Herman Waggelsten født 1835 i Moss "forsørges av Moss fattigvæsen».
Folketelling 1910
Ove og Kine Dorettes barn: (Ingen levde i 1920)
- Thorvald August Ovesen (1884-1887) Tolvshus. Han døde 3 år gammel av sykdom i hode og bryst.
- Mina Sophie Ovesdatter (1887 - 1888). Hun døde 1 år gammel av lungebetennelse. Tolvshuspl.
- Mina Sophie Ovesdatter f. 1889 Tholvshuspl. Bodde i 1900 på Brekke-Sagbakken. Fikk en sønn 1910. Død før 1920.? I 1910 Folketellingen står Ove og Dorette registrert som baptister, men alle barna er døpt som barn i statskirken.
1920 Folketelling. Kine Dorette forteller om at hun har hatt tre barn i ekteskapet , men at ingen lever. Både Ove og Dorette står nå i statskirken.[25]
1920 Folketelling. Kine Dorette forteller om at hun har hatt tre barn i ekteskapet , men at ingen lever. Både Ove og Dorette står nå i statskirken.[26]
Familien på Nordenga 1920[27]
Folketellinga 1920 forteller at Ove og Dorette haddde utleie og opphold til trengende. Hos dem bodde:
- Klas Robert Slegel f. 1853 Sverige. Enkemann og fattigmannstøttet. Brevig fattigvesen
- Karl Olsen Sunde f. 1853 Berg i Østfold Blikkenslager div.
- Martinius Vilhelmsen f.8.okt. 1910 Hobøl, dattersønn som forsørges av pleieforeldrene (morfar og mormor). Sønn av Vilhelm Edvardsen f.1885 Moss og (Mina) Sofie Edvardsen f. 1889 Tomter. Ved Folketelling 1.12. 1910 bodde de i Møllergt. 7 i Moss.
1921 Ove Antonsen (1861- 1936) fikk dette året kjøpt Nordenga gnr. 38/3 og Nordjordet gnr. 37/2 for kr. 5000 av Sigvard Hansens enke, Helene Lippestad på Haugen. Nordenga hadde det året gnr. 38/3 og gnr. 37/2. Prisen for småbruket var kr. 5000.[28]
«Skjøtets siste hjemmelshaver til gnr. 37/2 Nordjordet, og gnr. 38/3
Nordengen i Hobøl av skyld resp mark 0.24 og 40 var Sigvard Hansen i. h. til skjøte tinglyst 21.mars 1892. Undertegnede Helene Leppestad, Sigv. Hansen uskiftede hensittende enke skjøter herved til Ove Antonsen, der i 1909 kjøpte nevnte bruk av Axel Gulbrandsen for 5000 kr. bemeldte eiendommer for dette beløp der forlengst er avgjort i det lovlige hjemmelsansvar overtas. Hobøl 6 oktober 1921 Helene Lippestad.
Til vidtne Anders Andersen og Karl Andreassen Bergli.» (pb 27-266)[29]
Bakgrunnen for forsinkelsen av skjøteoverføringen til Ove Antonsen er trolig flere obligasjonslån som Sigvardt Hansen opptok på Nordjordet etter arvskifte oppgjøret i 1892.
Aktører var: Syver Johannessen, A. Løken. Kans Kaspersen- til Johan Svendsen og Axel Gulbrandsen til Hans Kaspersen. På skjøtet er det i perioden 2008-2011 avlest og streket over med kommentar: «Utstedelsene har ingen hjemmel.
Ove Antonsen har derimot en stående obligasjon til Spydeberg Sparebank på kr 4000 med hjemmel i gnr. 38/3. og gnr. 37/2 tingl.1910.[30] Her er begge eiendommene alle hus og iventar pantsatt. Så gikk det ytterligere elleve år før floken fra 1892 kunne løses og Ove Antonsen fikk lovlig overført skjøte til seg på Nordjordet og Nordenga.
Pantereg. 37/ av Lyshaug (pb 23-98)[31]
I 1921 var det en tvistesak mellom Ove Antonsen Nordenga og Hans Egeberg Nordre Leppestad om et skogsområde like inntil utmarken av husmannsplassen Enerstuen. Enerstuen og kanskje skogstykket hadde i sin tid tilhørt Nordenga /Søndre Leppestad. Dette ble løst ved at bruks og eierrett tilfalt Hans Egeberg og Ove Antonsen fikk betalt kr 285 for skogsområdet som utgjorde tvistestykket. [32]
Ingvar Hoff skriver om Ove i et notat «Registreringer og historier»
«Ove hadde ord på seg for å være uvanlig sterk. Han har vært med på å bygge den nye Brekkemølla. Der skulle det en gang bæres opp en svær bjelke. Ove tok den på skulderen og gikk alene opp stilasjen med den. Men stilasjen var ikke sterk nok for den tyngden, den gav etter og raste ned. Ove hivde da fra seg bjelken idet han falt, men det så jo stygt ut. Det gikk heldigvis tålig bra med Ove, men det første han skal ha sagt når han reiste seg var at: "nå var det jammen godt atte jæ datt ner på hue, gett - ellers kunne detta gått gæli, det".
Ottar Brødholt skriver om Ove i et notat:
«På sine gamle dager bygde Ove en liten villa som het Fjell. Jeg er ikke sikker på om tomta kom fra Fjellheim eller Bjerklund. "Ove med skreppa" som han ble kalt, gikk daglig gjennom gården på Brødholt da jeg var i konfirmasjonsalderen. I den store lærveska med skulderreim hadde han redskapen sin. Han kalte seg brubygger og fortalte at han uten bistand hadde bygget Klågotbrua. Ove bodde alene på Fjell. Jula 1929 ble han bedt inn på Brødholt for å spise mølje. I flere år etter det så passet Ove på å komme gjennom gården kl. 12, - det var møljetid. Det hendte nok at vi satte oss til bordet (trehvitt langbord på kjøkkenet, p.g. av høytiden var det lagt et hvitt laken på bordet) før Ove kom, men far sa alltid: "Vi får drøye litt, han Ove kommer nok".
Og han Ove kom. Han var gjendøper, så han skulle ikke ha noen dram. Etter at vi hadde skåla et par ganger så kunne han ta en dram likevel, det kunne hjelpe på forkjølelsen. Så blandet han dugelig med salt og pepper i drammen. Etterpå kunne han ta flere drammer, 0g da han gikk bortover jordet var han ikke helt stø. "Ja, ja. Detta var vel jula has Ove" pleide far å si.»
Ove bygde i 1928 et lite hus på Fjell i Tomter og døde her i 1936 av «Åreforkalkning».
1928 - 1967 Sverre Henry Kristiansen (1900 - 1978) født på Nordre Stensrud, Kråkstad fikk kjøpt Nordenga av Ove Antonsen, gnr 38/3 og gnr 37/2 for kr 10. 500 hvorav løsøre kr 2.500. Sverre var eldste barn av Kristian Olaf Hilmarsen og Vilhelmina Svensdatter på Rakelstad sine elleve barn. Hans far Kristian Olaf Hilmarsen kjøpte Rakelstad i 1924 og det er usikkert om Sverre bodde der før han ble gift i 1928 med Hilda Gustava Myre (1904 - 1987) Ås. Hun var fra en barnerik familie med 17 barn. Etter at de kom på Nordenga i 1928 hadde de kuer og høner. Mjølk som de solgte ble levert i spann på mjølkemottak på Knapstad. Etter 1950 ble spanna satt på mjølkebukken nede ved riksveien ved Leppestad Dammen. På dager hvor det trengtes ekstrahjelp på Ton var Sverre med i gårdsarbeide der også. Sverre var glad i å synge og var med i Hobøl mannskor i en årrekke og i Spydeberg mannskor. Han fikk i 1955 Indre Østfolds Sangerlag sin 10 årsmedalje.
Sverre og Hilda Gustava fikk tre barn, ni barnebarn og elleve oldebarn. Barna var:
- Helga Sigfrida Kristiansen f. 1928 Hun ble gift med Arne Finstad. Til Sarpsborg. Skilt.
- Marie Kristine Kristiansen (1931- 2002) Gunnar- Hun ble gift med Magnus Johan Eikum, f. 1927. Til Greåker. Skilt.
- Sigmund Kristiansen (1940-2014) ble neste eier.[33]
1967 - 2003 Sigmund Kristiansen (1940 - 2014) fortsatte med gårdsdrift og melkeproduksjon. Med årene ble det nye krav til fjøs og drift for melkeleveranse som ble vanskelig for han å innfri og det ble slutt med kuer på Nordenga ved tusenårsskifte. Gården ble solgt i 2003 og Sigmund flytta til Askim.
2003 Ivar og Marianne Ilgutubråten kjøpte Nordenga av Sigmund Kristiansen.
Kilder
- Historisk befolkningsregister
- Folketellinger
- Digitalarkivet
- Kirkebøker
- Pantebøker
- Kristian Krogs forskningsarbeid for Hobøl Historielag, upubl.
- Kåre Hoel: Bustadsnavn i Østfold – Hobøl s. 60-61).
Fotnoter
- ↑ Skattematrikkel 1723 Leppestad https://media.digitalarkivet.no/view/39137/92
- ↑ Skattematrikkelen 1838 https://media.digitalarkivet.no/view/35474/4
- ↑ Matrikkelen 1863 https://media.digitalarkivet.no/view/49696/20
- ↑ Folketelling 1865 https://media.digitalarkivet.no/view/38003/70
- ↑ Skyldsetting 1881 https://media.digitalarkivet.no/view/20579/404
- ↑ 1863 Salg til Theodor Thorkildsen https://media.digitalarkivet.no/view/20579/506
- ↑ Matrikkel 1950 https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
- ↑ Branntakst 1941 https://media.digitalarkivet.no/view/83351/24
- ↑ 1898 skyldsetting - Nordjordet https://media.digitalarkivet.no/view/20584/207
- ↑ Matrikkel 1863 https://media.digitalarkivet.no/view/49696/20
- ↑ 1892 Sigvard Hansen Leppestad kjøpte https://media.digitalarkivet.no/view/20581/436
- ↑ Kontrakt om en artellerihest! (pb14-354) https://media.digitalarkivet.no/view/20581/436
- ↑ Ove Antonsen kjøpte https://media.digitalarkivet.no/view/20668/84
- ↑ Faddere 1847 https://media.digitalarkivet.no/view/390/40
- ↑ Torkild Andreassen død.1852 https://media.digitalarkivet.no/view/390/327
- ↑ 1878 Christen død https://media.digitalarkivet.no/view/4900/25977/3
- ↑ 1879 Karens død https://media.digitalarkivet.no/view/4900/25977/2
- ↑ 1885 Torkild Christiansen sin død https://media.digitalarkivet.no/view/4900/25977/8
- ↑ 1892. Anton Sigvard Hansen, på Haugen kjøpte Nordenga https://media.digitalarkivet.no/view/20581/436
- ↑ 1893 Elisabeth Knudsdatter https://media.digitalarkivet.no/view/4900/25977/19
- ↑ 1898 Nordjordet og salg uten hjemmel https://media.digitalarkivet.no/view/20584/207
- ↑ Folketelling 1900 https://media.digitalarkivet.no/view/37017/314
- ↑ 1884 Vigsel Ove og Kine Dorette https://media.digitalarkivet.no/view/4901/62
- ↑ Folketelling 1910 https://media.digitalarkivet.no/view/36361/327
- ↑ Folketelling 1920 https://media.digitalarkivet.no/view/73668/2492
- ↑ Folketelling 1920 https://media.digitalarkivet.no/view/73668/2492
- ↑ Nordenga 1920 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073668001771
- ↑ 1921 Ove får skjøte på Nordenga https://media.digitalarkivet.no/view/7362/69
- ↑ Helene Lippestad bekrefter gårdskjøpet til Ove https://media.digitalarkivet.no/view/20595/266
- ↑ Ove tok opp pantelån i Spydeberg Sparebank https://media.digitalarkivet.no/view/20589/100
- ↑ Panteregistrering av Lyshaug/Haugen https://media.digitalarkivet.no/view/20640/139
- ↑ 1921 Tvistesak https://media.digitalarkivet.no/view/20595/266
- ↑ Sigmund neste eier https://media.digitalarkivet.no/view/20640/139