Østerdalsgata
Østerdalsgata på Vålerenga i bydel Gamle Oslo går fra Strømsveien til Numedalsgata og er 120 meter lang.
Gata het fram til byutvidelsen i 1878 Nordre Østerdalsgate, og fulgte nordgrensa til løkka Østerdal. Det som i dag heter Hedmarksgata, het den gang Søndre Østerdalsgate, og fulgte løkkeeiendommens sørlige grense. I 1879 ble navnet endra til Østerdalsgata.
I tidlige utgaver av Oslo byleksikon ble navnet forklart med oppkalling etter dalføret Østerdalen, noe som gir mening ut fra at det i området er flere navn knytta til både dalfører og til Hedmark; det er altså to navnetemaer forklaringen passer inn i. Men i og med at den het Nordre Østerdalsgate lenge før dette temaet kom inn i 1879 og senere, ble det i boka Vålerenga - bydel med sjel fra 2002 påpekt at den forklaringa er lite sannsynlig, og at det nok er løkka Østerdal den har navn etter. Hvor denne løkka hadde navnet fra er usikkert; det kan være en tidligere eier med etternavnet Østerdal, som forekommer en del på Østlandet, eller det kan være etter dalføret.
Eiendommer
Nr. | Oppført | Type | Historie | Bilde |
---|---|---|---|---|
1 | 1908 | Fabrikklokale | Arkitekt Ove Ekman. Fra 1908 til 1967 Sætre Kjeksfabrik. | |
2a-c | 1990 | Bygård | Sætrehjørnet borettslag i OBOS, 30 leiligheter fordelt på to oppganger samt et næringslokale. | |
4 | 1988 | Bygård | Oppført av OBOS, i sammenheng med nr. 6. De to leiegårdene har til sammen 30 leiligheter. | |
6 | 1988 | Bygård | Oppført av OBOS, i sammenheng med nr. 4. De to leiegårdene har til sammen 30 leiligheter. | |
7 | 1915 | Fabrikklokale | Opprinnelig oppført som kassefabrikk for Sætre Kjeksfabrik. Arkitekt, Carl Konopka. Idag Nyskolen i Oslo, privatskole. |
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Oslo byleksikon, 3. utgave: 1987. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Vålerenga : bydel med sjel. Utg. Orion. Oslo. 2002. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Østerdalsgata 1 og 7 på kulturminnesøk.