Olav Flæten
Olav Flæten (født 15. april 1890 i Kristiania, død 27. desember 1954) var prest. Han var sønn av Ole Olsen Flæten (født 1849 i Hardanger) og Anne Karoline Flæten (født 1856 i Sarpsborg). Faren var i følge folketellingen i 1910 bestyrer ved Kristiania kommunale tvangsskole (guttskole i Geitmyrsveien med elever fra hele landet), og moren husmor samme sted.
Liv
Olav Flæten, foreldrene og tre søstre bodde i 1910 på en gård tilknyttet forelderenes arbeidssted, Kristiania kommunale tvangsskole. Han var da teologistudent. Han ble cand. theol. fra Det Kongelige Frederiks Universitet (senere Universitetet i Oslo) i 1913 og var lærer ved høyere skoler i fødebyen. I 1918 ble Flæten lektor ved Borgerskolen og i 1928 hjelpeprest i Skjervøy.
I 1932 ble han sogneprest i Tjølling kirke. 5. april 1942 leste han for en fullsatt kirke bekjennelsesskriftet Kirkens grunn og nedla sitt embete i protest mot overgrepene mot kirken under den andre verdenskrig. Flæten fortsatte som sjelesørger og foretok barnedåp og jordfestelser, men vielsene henviste han til sorenskriveren. Ettersom han ikke mottok lønn, sirkulerte bidragslister rundt i bygda. Flæten begynte igjen 8. mai 1945. I mars 1950 ble han utnevnt til sogneprest i Lier.
Han var gift med Astrid Iversen (1892–1963) fra Oslo. Deres sønn var statsmeteorolog Jan Ole Flæten.
Olav Flæten er gravlagt ved Vestre gravlund i Oslo.
Kilder
- Krohn-Holm, Jan W.: Tjølling bygdebok bind I, 1974, s. 473 og 480
- Folketellingen 1910 om Olav Flæten .