Olav Strømme (1909–1978)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Faksimile fra Aftenposten 18. mai 1978; utsnitt av omtale av Olav Strømme ved hans bortgang.

Olav Strømme (født 20. november 1909 i Ørsta, død 15. mai 1978 i Oslo) var kunstner, særlig kjent som en pioner for det abstrakte maleriet i Norge.

Familie

Olav Strømme var sønn av forsikringsagent Ola Normann Strømme (1878–1961) og hustru Jenny Ulla (1888–1968). Han ble gift i 1937 med Liv Farstad (f. 1914), ekteskapet oppløst i 1947. Han var  brorsønn av kunstnerne Karl Straume (1877-1968) og Rasmus Strømme (1877-1957) - som var tvillinger - og far til kunstneren Tove Olga Strømme (1940-2011).

Liv og virke

Olav Strømme ble født i Ørsta, men da han var 12 år gammel  flyttet familien til Hamar. Familien var kunstinteressert, faren skrev dikt og skuespill, og to onkler var billedkunstnere. Strømme var elev ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo 1929-1930 og ved Statens kunstakademi under Axel Revold 1930-1931.

I 1933 og 1934 deltok Strømme på Høstutstillingen, og sammen med sine kolleger blant yngre kunstnere viste han frem bilder inspirert av både dadaisme, kubisme, surrealismen og tysk ekspresjonisme. I 1935 tok han, sammen med Sigurd Winge, initiativ til en utstilling i Kunstnernes Hus (senere også i Bergen og Trondheim) som fulgte opp denne kunsttrenden, til sterk motstand fra kritikere og eldre kolleger. 

I 1937 og 1938 skapte Strømme flere av sine hovedverker, med temaer som han bearbeidet videre frem senere i karrieren. Han tok også i bruk nye materialer som sement og glass. I 1937 var han representert med verk på Verdensutstillingen i Paris.

Krigen ble en vanskelig periode for Strømme, og han oppholdt seg flere steder, i Ålesund 1940-1941, i Oslo 1941-1943 og i Volda 1943-1945. Mot slutten av krigen var han  internert som gissel i fangeleiren Falstad ved Levanger. Etter krigen destruerte han mange av sine arbeider fra 1930-årene. Viktige arbeider er likevel bevart, fordi kunstsamleren Rolf Stenersen hadde kjøpt dem opp.

Strømme tok etter 1950 opp igjen teamer fra førkrigstiden, i ny utforming. Med en utstilling i Kunstnernes Hus i 1962 ble hans posisjon gjenvunnet, og utover i 1960-årene skapte han en rekke hovedverker. Nye utstillinger i midten 1970-årene ga Strømme anerkjennelse som sin generasjons kanskje fremste representant for det abstrakte billedspråket.  Han ble på denne tiden også tildelt oppdraget med utsmykkingen av Furuset T-banestasjon i Oslo. Utsmykningen ble offisielt åpnet i februar 1978, få måneder før han døde. I Lilleborg kirke i Oslo har Strømme laget altertavlen; Kristus og verden.

Strømme  er representert i en rekke museer, og i Ørsta samfunnshus er det opprettet et Olav Strømme-galleri. Like før sin død ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.

Ettermæle

Olav Strømme er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2022)

I en omtale av Olav Strømme i Aftenposten 18. mai 1978 i anledning hans bortgang (redaksjonell, usignert), ble han beskrevet slik (utdrag):

Tidlig skilte Strømme seg ut som maler og begynte å gå sine egne veier. Først og fremst har han dyrket et abstrakt formsprog, selv om han i noen år malte figurativt. ... Kunstkritikere har fremhevet ham som som vår nasjonale internasjonalist, som en kunstnerisk kraft som har formådd å reise noe enestående i norsk og internasjonal samtidskunst og som "det levende mørkes maler".

Olav Strømme er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo sammen med sin datter, Tove Olga. Gravminnet er prydet med et portrettrelieff av ham.

Kilder