Ole Andreas Lillemoen
Ole Andreas Lillemoen, (født 27. august 1919 i Nordre Oppdalen i Lunner, død 15. november 2022 samme sted) var gardbruker og sjåfør, og ble også omtalt som «Norges eldste elgjeger». Han ble over 103 år gammel.
Livsløp
Familiebakgrunn
Foreldrene var gardbrukerparet Ole Kristian Andreassen og Martha født Gudbrandsen. De var eiere og brukere av garden nedre Slåttland i Lunner, etter å ha kjøpt den i 1918.[1]
Ole Andreas var deres tredje barn, i det som skulle bli en søskenflokk på 11 barn. Han ble døpt 2.juledag 1919.[2]
Yrkesliv
Ole Andreas Lillemoen kom ut i arbeidslivet som tømmerhugger og tømmerkjører i Lunner allmenning på 1930-tallet.
Etter krigen fikk Lillemoen jobb som sjåfør hos Fabritius trykkeri i Oslo, og ble der i ti år.
I 1955 overtok han farsgarden Slåttland.[3] Han fikk seg også arbeid i hjemkommunen Lunner, og fram til han gikk av med pensjon i 1989 var han ansatt der, først som sjåfør og siden som arbeidsformann.[4] Han overdro garden til eldste sønn i 1979.[5]
Krigsinnsats
Som motstandsmann under andre verdenskrig var Ole Andreas Lillemoen med i den lokale hjemmefronten. Blant annet fraktet han meldinger og gikk 18 ganger som kurér på ski eller til fots mellom Hadeland og Oslo.
Lillemoen har fortalt om hvordan han og andre motstandsfolk ble tatt til fange av Gestapo 11. mai 1944. «Først ble vi kjørt til grustaket på Stryken. Vi skulle egentlig henrettes, men det ble stoppet i siste liten. Jeg og noen flere ble da fraktet til Oslo». Etter en drøy måned slapp han fri. «Tyskerne hadde mistanke, men hadde ikke noe på meg.»[6] Han hadde da sittet fengslet på Bredtveit fra 12. mai 1944 til 15. juni 1944.[7]
Ole Andreas Lillemoen ble på sine eldre dager intervjuet på film i den lokale krigsdokumentaren Invasjonen. Filmskaperen har fremholdt hvor verdifullt det var å ha med en som fremdeles kunne fortelle om egne handlinger under krigen.[8]
Ordføreren i Lunner overrakte i januar 2017 Minnemedalje for krigsinnsats til Lillemoen, som en av de siste gjenlevende som det ble anledning til å hedre på denne måten.[9]
Ekteskap og barn
Ole Andreas Lillemoen giftet seg i Oslo i 1950 med Else Katrine Paulsen (1924-1995).[10] Hun var opprinnelig fra Danmark.[11]
De fikk disse barna:[12]
- Ole Kristian født 1953
- Bjørn Åge født 1954
- Marit født 1957
- Eva født 1962
- Per Andreas født 1966
Elgjakt og friluftsliv
Lillemoen skjøt sin første elg da han var 18 år, og fortsatte med elgjakt opp gjennom livet. «Jeg har skutt 400 elg i mitt liv, sannsynligvis mange flere» fortalte han.[13]
«–Elgjakta blir som ei sjuke. Den sitter i hele livet når du er smittet. Nå er det mest for sporten, men kjøttet bruker vi fremdeles»'.[14]
I en fjernsynsreportasje høsten 2018 utropte TV2 han til Norges eldste elgjeger.[15] «Det er selve opplevelsen med jakt som er viktig. Jeg setter blant annet pris på en god los, og hunden jeg har nå, Bamse, er en solid jakthund» sa han i et avisintervju samme år.[16]
Høsten han fylte 102 år avla han igjen jegerprøven og besto i første forsøk. «Da er jeg klar for mitt 82. år som elgjeger» sa han til lokalavisen. Han gledet seg hver gang noen på jaktlaget fikk elg. «Det er ikke så viktig at jeg skyter noen nå, men jeg er utrolig glad for å få være med.»[17]
Slutten av livet
Lillemoen ble enkemann i 1995, og levde sine siste tiår uten ektefellen Else.
«Ole Andreas Lillemoen klarer seg fint på egen hånd hjemme i Nordre Oppdalen, går tur hver dag etter frokost, har alltid en historie på lur og er klar for nok en elgjakt» skrev lokalavisen på hundreårsdagen.[18] Nærmeste helg etter hundreårsdagen ble det arrangert mottakelse på grendehuset, og 250 personer møtte opp og hedret jubilanten.[19]
I sine siste år verdsatte han at yngre slektninger tok han med på kjøreturer. Selv solgte han bilen og leverte inn førerkortet da han var 95 år.[20]
Ole Andreas Lillemoen døde etter kort tids sykeleie 18.november 2022, noen måneder etter at han hadde fylt 103 år.[21]
Ettermæle
«Friskusen, elgjegeren og historiefortelleren Ole Andreas Lillemoen fra Lunner har gått bort». Slik innledet lokalavisen sitt oppslag ved meldingen om Lillemoens død. «Han har gitt oss mange fine minner og øyeblikk. Vi kommer til å savne han og det gode humøret hans», uttalte en slektning i den samme saken.[22]
På minnesiden fremholdes hans gode humør og store hjerte, og at han hadde livsglede helt til det siste.[23]
Referanser
- ↑ Nordre Oppdalen. Utg. Grendeutvalget i Nordre Oppdalen 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket side 94
- ↑ Ministerialbok for Lunner prestegjeld, Lunner sokn 1907-1922 i Døpte 1919 fra Digitalarkivet
- ↑ Norske gardsbruk, Oppland II. Utg. S.K. Granum 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket side 645
- ↑ Hadeland 24.januar 2017. Digital versjon på Nettbiblioteket side 10
- ↑ Norske Gardsbruk Oppland II, 1996 referert ovenfor, side 645
- ↑ Hadeland 24.januar 2017. Digital versjon på Nettbiblioteket side 10
- ↑ Nettstedet fanger.no , besøkt januar 2023
- ↑ Hadeland 28.oktober 2022. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Hadeland 24.januar 2017. Digital versjon på Nettbiblioteket side 1
- ↑ Arbeiderbladet 20.november 1950. Digital versjon på Nettbiblioteket side 9
- ↑ Hadeland 26. august 2019. Digital versjon på Nettbiblioteket side 10
- ↑ Norske Gardsbruk Oppland II, 1996 referert ovenfor, side 645
- ↑ Hadeland 10. mars 2016. Digital versjon på Nettbiblioteket side 18
- ↑ Hadeland 22.april 1988. Digital versjon på Nettbiblioteket side 32
- ↑ Hadeland 26. august 2019. Digital versjon på Nettbiblioteket side 10
- ↑ Hadeland 20. mars 2018. Digital versjon på Nettbiblioteket side 20
- ↑ Hadeland 1. september 2021. Digital versjon på Nettbiblioteket side 31
- ↑ Hadeland 26. august 2019. Digital versjon på Nettbiblioteket side 10
- ↑ Hadeland 1. september 2019. Digital versjon på Nettbiblioteket side 40
- ↑ Hadeland 24.januar 2017. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Hadeland 18.november 2022. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Hadeland 18.november 2022. Digital versjon på Nettbiblioteket side 3
- ↑ Opsahl begravelsesbyrå : minneside for Ole Andreas Lillemoen
Eksterne lenker
|
På Lokalhistoriewiki skriver vi artikler om hundreåringer. Vi oppfordrer historielag og enkeltpersoner til å bli med på denne dugnaden. Vi ønsker både bilder og tekst om personene. Flere artikler og bilder finner du i denne alfabetiske oversikten. |