Oslo Blyantfabrikk
Oslo Blyantfabrikk ble etablert i november 1933 av Aksel Emil Senjen. Først het bedriften Norsk Papir og Blyantutsalg A/S. I 1936 skiftet den navn til Oslo Blyantfabrikk A/S. De oppga i Oslo Handelsregister at de planla å produsere blyanter. Oslo Blyantfabrikk var en av flere blyantfabrikker som fantes i Norge på 1900-tallet. På 1930-tallet ble det til og med etablert to blyantfabrikker i Oslo som var eid og drevet av to brødre. Oslo blyantfabrikk var den ene og Den Norske Blyantfabrikk var den andre. Det har vært hevdet at Oslo Blyantfabrikk egentlig bare var ett av to navn som ble brukt om den samme blyantfabrikken. Anders Kristiansen og Kjartan Skogly Kversøy har gjennom et omfattende og systematisk undersøkelsesarbeid vist at dette ikke er riktig. Kristiansen sin utforskning og kilder er sentrale i denne artikkelen. Han har dokumentert at det faktisk var to adskilte blyantfabrikker og at de to brødrene Jens Hagerup og Aksel Emil Senjen eide og drev hver sin fabrikk. Anders Kristiansen skriver (2022):
|
I mitt arbeid med denne artikkelen har jeg opparbeidet meg en omfattende samling av avisutklipp, artikler, annonser om de to brødrene og blyantfabrikkene deres (...), men jeg har ikke funnet en eneste kilde fra deres samtid som antyder at dette var én fabrikk. De er konsekvent oppgitt som to separate bedrifter, de hadde to forskjellige adresser (Den Norske Blyantfabrikk i Trondhjemsveien 139 og Oslo Blyantfabrikk i Karl XIIs gate 7), de ble stiftet på to forskjellige tidspunkter, og avviklet driften på forskjellige tidspunkter. | ||
Aksel Emil Senjen var direktør for Oslo Blyantfabrikk fram til 1967. Sønnen, Fredrik Wassvik, overtok driften. Det ble krevende å holde familiebedriften i gang. Fabrikken hadde på dette tidspunktet fire ansatte og var i en vanskelig økonomisk situasjon. Fyllepenner hadde for alvor gjort sitt inntog i skolene. Kulepenner hadde blitt det vanligste skriveredskapet i samfunnet ellers. Markedet for blyanter var i ferd med å bli mindre og mindre. I tillegg var det økt konkurranse fra et stort antall utenlandske merker som masseproduserte til lavere pris.
Det som ble slutten for Oslo Blyantfabrikk, var saneringen av Vaterland-distriktet i Oslo på 1970-tallet. Blyantfabrikken holdt til i Karl den XIIs gate 7 i Vaterland. Det er gata som gikk der hvor Oslo City og Oslo Spektrum ligger nå. Den lå parallelt med Stenersgata. På 1960-tallet skulle kvartalene som utgjorde Vaterland saneres for å rydde plass til T-banens fellesstrekning mellom Tøyen og Jernbanetorget. Dette arbeidet førte til store konflikter mellom de som holdt til i området og kommunen. Kommunen var ansvarlig for rivningsarbeidet.
Anders Kristiansen og Kjartan Skogly Kversøy har gjort et omfattende arbeid i å forske i Norsk industri for blyanter og fargestifter. Det viser deg at det har eksistert en lang rekke bedrifter i Norge som har laget både blyanter, fargestifter og råvarer til slik produksjon. Englidahlske Blyants- og Isenfarve-Værk var antagelig den første allerede i 1768 og Oslo Blyantfabrikk var en av de siste. Den Norske Blyantfabrikk er den eneste som har maktet å holde produksjonen i gang i 43 år. Oslo Blyantfabrikk overlevde nesten like lenge. De produserte blyanter i minst 36 år, men kanskje så mye som i 39 år. Produksjonen var slutt i 1972 selv om firmaet eksisterte på papiret frem til 1975.
Kilder
- Anders Kristiansen (2022). De to brødrene som startet hver sin blyantfabrikk. pennenermektigere.no [blogg][1]
- Handelsregistre for Kongeriket Norge (1932) A/S Den Norske Blyantfabrikk.
- Øvre Smaalenene (1933, 12. desember). De norske blyanter vinner terreng.
- Handelsregistre for Kongeriket Norge (1933). Norsk Papir og Blyantutsalg A/S.
- Bygningsarbeideren (1937, vol. 15, nr. 11). Den nye industri.
- Handelsregistre for Kongeriket Norge (1937). Oslo Blyantfabrikk A/S.