Oslohverfi

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Oslohverfi, er et gammalt navn på grenda nærmest middelalderbyen Oslo innafor Osloherad, seinere Aker prestegjeld. Oslohverfi ble antakelig en del av en fjerdingstruktur i Osloherad. I middelalderen rommet grenda gardene på høyden sør og øst for Alnaelva og innover til Østensjøvannet. De vi veit om hørte til her var Østby og Solberg, to garder som seinere gikk inn i Østre Skøyen, foruten Ryen, Abildsø, Ulsrud og Haugerud.[1] Ordet hverfi er ofte siste ledd i bygde- og grendenavn. Det kan være avledet av hvarf, som i stedsnavn synes mest brukt om en krumming, av hverfa, "vende, svinge", men kan også bety "hjørne, vinkel, krok", f.eks. av en åker. Vi finner det i Sandshverfi, nå Sandsvær. [2] I Oslo finner vi leddet i Hvervenbukta, men det er uklart om det er avledet av grendenavnet Oslohverfi eller buktas form.

Det eneste stedet Oslohverfi finnes nevnt, er i Raudeboka fra 1396. Alle gardene som eksplisitt er plassert i grenda tilhørte, eller hadde nylig tilhørt, ulike deler av Oslo domkapitel: Søndre Ryen var nylig makeskiftet til bispestolen fra Sikelands (erkeprestens) prebende. Østby, Abildsø og Ulsrud tilhørte Sikelands prebende. Haugerud tilhørte Velo prebende og Imishaugs prebende, mens Solberg tilhørte korsbrødrenes kommune. Jordeboka er langt fra konsekvent i sin bruk av slike stedsangivelser, og antakelig kan blant annet også Østensjø og Manglerud regnes hit. Bruken er såpass avgrenset at man blir fristet til å anta at de er avskrift fra én eller et knippe eldre jordebøker, en reminens som ikke lengre hadde særlig relevans. Kanskje kan en nærmere undersøkelse av de berørte prebendene og eiendomspartene gi en form for avklaring?

Nabodistriktet mot sør ble kalt Rudina, "Rydningene", og omfattet Ekeberg- og Nordstrandsplatåene, Bogerud, Skullerud, Klemetsrud, Ljan, Hauketo, Holmlia og de delene av Oppegård som ligger nord og øst for Gjersjøen.[3] I Raudeboka het det om gårdene Leirskallen og Tungebråten på Nordstrandhøyden at de lå i og ut mot Rudina.[4]

Fjerdingsstruktur i Osloherad?

I følge Edvard Bull kunne Oslohverfi være en forløper til en fjerdingsinndeling av Osloherad. En slik inndeling var i bruk ennå på 1700-tallet da Akers seks til åtte fjerdinger var Vestfjerdingen, Mellemfjerdingen, Tonsenfjerdingen, Gjelleråsfjerdingen, Prinsdalsfjerdingen, Magnildrudfjerdingen, Sørkedalen og kanskje også Maridalen. I 1730-åra hadde de vedlikeholdsplikt for hver sin stump av kirkegårdsmuren ved Gamle Aker kirke, og seinere skulle fjerdinger betegne skoledistrikt. Han bemerket at fjerdingene var i stadig endring. Av eldre belegg kunne han vise til Hovin fjerding og Gjellerås fjerding som førte tilbake til 1500-tallet.[5]

Hovin fjerding

Gustav Indrebø er blant de som har studert fjerdingsinndelinga på Østlandet nærmest. Han festet seg ved Hovin fjerding som er nevnt i to-tre brev fra 1560-62 med gardene Ås gnr 181, og Lid gnr 170, 171.[6] Gustav Indrebø antok at fjerdingen utgjorde den sørøstre delen av heradet, det seinere Nordstrand sogn med deler av Østre Aker sogn.[7] Begge gårdene ligger lengst sør i kommunen.

Jens Nilssøn omtalte en tidligere steinkirke ved Hovin som er nedbrutt og intet av muren står igjen. Yngvar Nielsens noten bemerket at Hovin hospital manglet i Raudeboka med hadde i følge Claus Bergs register vært omtalt på et av de nå tapte blad. [8]

Lange diskuterte eksistensen av et Mariæ Hospital på Hovin (Hofvinar spital), og viste til at legget om spitalets legg i Raudeboka har gått tapt i seinere tid. Han antok at Akers Sogneprest antakeligvis hadde holdt forstander der for et klosterhospits og slik ivaretatt Nonneseters gjestfrihetsplikt.[9] Yngvar Nielsen bemerker til tolkningen av Hovin hospital som hospits at Oslo kapitels jordebok fra 1595 uttrykkelig sier at gården "var udi gamle dage de kranke, sjuge og blinde kanniker og presters avlsgård og var lagt dennum til underhold, som ikke kunde gøre nogen tjeneste ... og var Povelsgård udi Oslo forskrevne kanniker og prester, som sjuge var, deris hospital."[10]

Gjellerås fjerding

Gjellerås fjerding[11] antok Indrebø derimot hørte til nyere tid.


Referanser

  1. ↑ Bull 1918: 21ff.
  2. ↑ Rygh Indledning: 58.
  3. ↑ Thuesen 1995: 82.
  4. ↑ Bull 1918: 21.
  5. ↑ Bull 1918: 23f, 281.
  6. ↑ Akershusregisteret nr 402 (Taxt paa Liidt [Liid] och Aass ødegaarde ij Aggersherridt ij Hoffumme fierding och paa deris landshyldt anno 1560), nr. 398 (Rolff Oluffsen, raadmand ij Opsloe, gienbreff, giffuet kong Frederich paa en gaard ij Borgesyssell wdj Skietuedt for tuende ødegaarde ij Aggers herridt ij Hoffumme fierding, dend ene Lidt [Lid] och dendt anden, Aas kalditt, anno 1562.), NRR I, s. 336 (1562 Mageskifte ... Rolf Olssøn .. Raadmand ... til Magelag bekomme 2 vore og Norges Krones Ødegaarde udi Agers Hered i Houie Fjerding liggendes, den ene kaldes Lid, den anden kaldes Ass).
  7. ↑ Indrebø 1935: 182.
  8. ↑ Nielsen 1981: 5; henviste til Lange, De norske klostres historie 2. utg s. 487 og Norsk historisk tidsskrift 4: 229.
  9. ↑ Lange 1856: 487.
  10. ↑ Nielsen 1877: 229.
  11. ↑ Jens Nilssons Visitasbøker, s. 5, note (Teksten viste til en forsvunnet trekirke ved Furuset og noten: Furuset i den saakaldte Gjelleraas fjerding i den nordøstlige del af Østre Akers prestegjeld.).

Litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Oslohverfi&oldid=2053006»