Ove Houth
Ove Houth (født 15. november 1920, død 11. august 1942 ved Leningrad) var frontkjemper.
Han var eldste sønn av Lars Johannes Olai Houth (1888–1963) og Hilda f. Løken (1892–1980) og vokste opp på garden Lysaker (gnr. 18/2) i Vardal, som faren kjøpte i 1926. Som ungdom på 1930-tallet dreiv han blant annet med fotball og langrenn for Haug Idrettslag. I 1939 ble han også valgt som idrettsleder i Vardal avholdslag (av DNT).
I 1937 gikk Ove Houth ut fra middelskolen i Gjøvik med to T og to M, med M i hovedkarakter. Likeledes fikk han i 1940 tre T og tre M og hovedkarakter M. Han fikk da sin eksamen artium ved reallinja på Gjøvik høyere skole.
Videre utdannelse tok han i Germanske SS Norges regi på Elverum og Kongsvinger. For å havne her var han blitt preget av sitt miljø. Ni av avgangselevene i Gjøvik i 1940 meldte seg som frontkjempere. «Det må vel sies å være noe av en rekord i en avgangsklasse ved et småbygymnas. Men vi kvinnelige studenter i klassen føler oss stolte over at vi har gått i en gymnasieklasse hvor det var 9 mannfolk som dro til fronten i kampen mot bolsjevismen, når Føreren kalte på dem», skrøt en kvinnelig medelev i Vestopland 26. september 1942.
Houth meldte seg til Den norske legion og kjempet i beleiringen av Leningrad, sist Legions-Schütze i 14. kompani. Han kunne visstnok ses i en film vist i Norge fra beleiringen av Leningrad «på speiding etter bolsjeviker». For høsten 1942 ble Ove Houth tatt opp på bygningsingeniørlinja ved NTH, men valgte å fortsette ved fronten i håp om snarlig seier. Det skjedde ikke. Han oppholdt seg i en bunker da han ble truffet av granatsplinter og døde, tross behandlingsforsøk. I samtida het det at han ble gravlagt på SS-kirkegård i Krasnoye Selo. Ifølge boka De som falt ble hans første gravsted flyttet til Sologubovka.
I februar 1943 bestemte Vardal herredsting at den nyanlagte «Gate E» på Kråkjordet skulle hete Ove Houths gate. Ved tilstelning i Vardal lag av NS i romjula 1943 ble han tildelt Frontkjempermerket posthumt, mottatt av hans mor. Veinavnet ble omgjort etter krigen, navnlig til F.L. Suhrs veg.
Kilder
- Ove i Ministerialbok for Vardal prestegjeld, Vardal sokn 1907-1921 fra Digitalarkivet (dåp)
- Ove Houth i Historisk befolkningsregister.
- «Fotball», Vestopland 29. juli 1936
- «Middelskoleeksamen», Vestopland 19. juni 1937
- «D.N.T.», Oppland Arbeiderblad 13. februar 1939
- «Avslutningsfesten ved Gjøvik skole», Vestopland 24. juni 1940
- «Rekordsøkning til Norges tekn. Høgskole», Vestopland 5. august 1942
- «Legionær Ove Houth, Vardal», Vestopland 12. september 1942
- «Minneord» av S-e, Vestopland 26. september 1942
- «Den falne helt», Vestopland 22. oktober 1942
- «Vardal herredsting», Oplendingen 17. februar 1943
- «Falt for sitt land», Fritt Folk 18. februar 1943
- «Vellykket NS-julemøte i Vardal», Vestopland 30. desember 1943
- «Veier i Vardal oppkalt etter frontkjempere er nå blitt omdøpt», Velgeren 17. juni 1946
- Studentene fra 1940 (1965), s. 253
- Veum, Eirik (2010). De som falt. 2. utg., s. 126