Panangkizhangku

Panangkizhangku er (på tamilsk: பனங்கிழங்கு) en knoll som dannes når frøet fra palmyrapalmen spirer. Den er en svært populær tradisjonell matrett blant tamiler i Eelam (Sri Lanka) og Tamil Nadu i India. Panangkizhangku har en mildt søt smak med et lett bittert preg. Den er rik på kostfiber og bør tygges godt. I Norge kan panangkizhangku kjøpes i enkelte tamilske butikker i Oslo.

Panangkizhangku spises ikke rå. Den kokes vanligvis i vann før den spises, men mange foretrekker også å steke den over åpen ild. Knollen kan dessuten tørkes og males til mel, som brukes til å lage ulike tradisjonelle retter og søtsaker. Noen spiser den også sammen med revet kokos og palmesukker.

Produksjon

Når palmefruktene er modne, samles frøene og legges på en opphøyd jordplattform som er klargjort for spiring. Etter hvert begynner frøene å spire. Etter omtrent tre måneder kan knollene graves opp, og de er da klare til bruk. Hvis knollen ikke kokes, deles den i lange biter og tørkes i solen. Etter noen dager mister den fuktigheten, blir hard og kalles Odiyal. Odiyal spises vanligvis ikke som den er, men males til mel som brukes til å lage blant annet grøt og andre tradisjonelle matretter. Når den kokte knollen tørkes i solen, kalles produktet Pulukkodiyal. Pulukkodiyal kan spises direkte og har lang holdbarhet, noe som gjør den godt egnet til oppbevaring over lengre tid.

Kilder og litteratur


  Panangkizhangku er basert på en artikkel publisert i forbindelse med prosjektet Et mangfold av historier - norsk-tamilenes historie og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.