Paul Lauritz

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Paul Lauritz. Fra The Villager Magazine, juni 1957

Paul Lauritz (egentlig Paul Lauritzen) (født 18. april 1889 i Larvik, død 31. oktober 1975 i Glendale) var en norsk-amerikansk kunstmaler. Ifølge folketellingen i 1900 bodde han sammen med sine foreldre, Lauritz Olsen fra Rygge og Maren Sofie Matisen fra Lardal, i Øvre Bøkeligade 43, et hus som strøk med i bybrannen to år senere.

Berømte kunstnere fra blant annet England, Frankrike, Nederland, Tyskland og Italia ble lokket av de strålende mulighetene for å male landskaper som naturen rundt Larvik gav. Lauritz bar kunstnernes staffelier eller malerskrin. En engelsk akvarellmaler losjerte i hjemmet til Lauritz' bror. Han uttrykte sin takknemlighet med å gi kunstleksjoner om kvelden. Lauritz deltok på disse leksjonene når anledningen bød seg. I 1902 brant barndomshjemmet hans og dermed også alle tegningene som han hadde dekorert veggene med. Familien flyttet til Sverres gate 17.

Lauritz begynte på den lokale kunstskolen tolv år gammel og var elev der i tre år. Han var ikke bare inspirert av de utenlandske kunstnerne som besøkte Larvik, men også av notable norske kunstnere som hadde vunnet internasjonal anerkjennelse - slik som Fritz Thaulow. Christian Thaulow oppmuntret personlig gutten til å fortsette innen kunsten. Det samme gjorde også Lauritz' mor.

Seksten år gammel reiste han til Øst-Kanada for å bo hos sin søster. Lauritz ønsket å komme i arbeid umiddelbart og den enkleste måten å gjøre det på den gang var innenfor gruvedriften. Hans mål var å tjene penger slik at han kunne fortsette å male. Lauritz arbeidet på sin vei vestover som kommersiell kunstner i Vancouver og Portland. I Portland traff han Mary Potterton, som han giftet seg med i 1912. Lauritz forsøkte seg som seriøs kunstner, men fortsatte også innen det kommersielle for å kunne forsørge sin hustru. Han malte tallrike portretter og oppdaget at han forbedret sine teknikker. Allikevel var han ikke klar for å satse på en heltids karriere som kunstmaler. Lauritz ble lokket av Gullrushet i Alaska og reiste sammen med sin hustru til Sunrise Creek. Det endte i 1917 i en økonomisk tragedie. Han lovet da at han aldri ville arbeide som noe annet enn seriøs kunstner. Under oppholdet i Alaska ble han venn med Sydney Lawrence, som hadde arbeidet som illustratør for London Times under Boerkrigen. De to kunstnerne arrangerte en felles utstilling før Lauritz forlot Alaska.

I 1919 flyttet han til Los Angeles og åpnet studio i Lyceum Theatre på Spring Street. Da Lauritz ikke underviste på Chouinard School of Art og Otis Institute eller i sitt eget studio, foretok han malerekskursjoner til Sierra Nevada, opp langs California-kysten så langt nord som til Carmel, til Mexico (1921), Columbia River (1924) og Norge (1925).

Ett av maleriene, «Pacific Storm», er i kunstgalleriet til det kongelige slott i Oslo.

Lauritz var et aktivt medlem av Los Angeles' kunstnermiljø og satt seks år i Los Angeles Municipal Art Commission.

Han var en mangfoldig maler. Temaene til Lauritz omfattet ørkenscener, portretter, snøscener, marinen samt landskaper. Lauritz fortsatte med å male til sin død i 1975.

Han er representert i Sacramentos Crocker Art Museum, Irvine Museum, Los Angeles County Museum of Art, San Diego Museum of Art og Carnegie Museum of Art i Oxnard.

Medlem

  • California Art Club (President 1942-mai 1944)
  • Laguna Beach Art Association
  • Royal Society of Artists (Storbritannia)
  • Salmagundi Club (New York City)
  • Society of Western Artists
  • Southwest Art Association

Kilder

  • Ainsworth, Ed: The Man Who Paints the Desert's Spirit i The Villager Magazine (juni 1957)
  • Skriftlig materiale sendt av Lauritz' slektning Kirsti Dalermoen