Peder Bjørnson
Peder Elias Bjørnson (født 1798 på Skje i nåværende Søndre Land kommune, død 1871) var teolog og prest. Han er i ettertida mest kjent som Bjørnstjerne Bjørnsons far, men var i sin egen samtid en stridbar sokneprest. I 1837 fikk han tildelt Nesset i Romsdalen som kall, og her var Bjørnson helt til i 1852. De siste åra var han imidlertid suspendert på grunn av en rettssak som han til slutt vant i Høyesterett. På grunn av striden i Nesset ble Peder Bjørnson i 1853 sokneprest i Søgne.
Han var sønn av Bjørn Pederson Skje og Maria Kristiansdotter Skje. Han hadde altså Bjørnson som patronym, og hans barn tok dette som slektsnavn i slekta Bjørnson. Slekta kan spores langt tilbake, til Tarald Ske som er nevnt i 1528. I 1831 ble han gift med Inger Elise Bjørnson.
Han er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo sammen med kona, dattera Anine Lovise Ambrosia Bjørnson og barnebarnet Dagny Bjørnson. Graven befinner seg på et felt nær Æreslunden, der sønnen Bjørnstjerne er gravlagt.
Litteratur
- Hoem, Edvard: Faderen. Peder Bjørnson forsvarer seg : eit mannsportrett frå det 19. hundreåret. Utg. Oktober forl., 2007. ISBN 978-82-495-0429-9