Peder Syv

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Peder Pedersen Syv (født 22. februar 1631 i Syv i Danmark, død 17. februar 1702 i Hellestad i Danmark) var språkforsker, folkeminnesamler, boksamler og prest. Han er i Norge særlig kjent for Kjempeviseboka eller Tohundreviseboka fra 1695. Han regnes sammen med Peder Claussøn Friis og Petter Dass som de tre mest sentrale for utbredning av folkelesning i Norge.

Liv og virke

Han ble født i landsbyen Syv ikke langt fra Roskilde, og tok navn etter fødestedet - noen ganger latinisert som Petrus Petri Septimus. Faren var festebonde der, tilsvarende en leilending i Norge. På denne tida vil det oftest tilsi at de tilhører en form for middelklasse, ikke oppe blant de adelige jordeierne, men heller ikke blant de helt eiendomsløse.

I 1653 ble han student i Roskilde, og noen år var han hører ved Vor Frue skole i København. I 1658 ble han så rektor ved Nestved latinskole, og i 1664 fikk kan sokneprestkallet i Stevns herred. Der ble han til sin død.

Han kom inn i en liten krets av dansker som interesserte seg for forskning på folkespråket, blant annet Hans Mikkelsen Ravn og Laurids Kock. Den første språklige boka hans, Nogle Betænkninger om det cimbriske Sprog, ga han ut i 1663. Her dokumenterte han en del språklige fenomener, og kom også med forslag til rettskrivning. Dette forslaget førte til en strid med Henrik Gerner. Sammen med det rent språkfaglige ga han ut noen egne vers, blant annet noen som regnes som de eldste danske sonetter.

I 1685 kom den mer omfattende Den danske Sprogkunst eller Grammatica, som er den første danske grammatikk på folkespråket. Han begynte også på en ordbok, men bare bokstaven A kom på trykk. Notatene til påfølgende bind ble senere brukt at Rostgaard i hans ordbokarbeid på 1700-tallet.

Selv om han var en viktig pioner innen språkstudier, er det som folkeminnesamler at han først og fremst huskes. Det begynte med ordspråk; Almindelige danske Ordsprog kom i to utgaver, i 1682 og 1688. Dette har siden vært hovedstammen i all forskning på danske ordspråk, og den inneholder også mange norske ordtak. Viseboka 200 Viser om Konger, Kæmper og andre fra 1695, kjent som Kjempeviseboka eller Tohundreviseboka, var i utgangspunktet en nyutgivelse av historikeren Anders Sørensen Vedels 100 viser fra 1591. Peder Syv tilføyde hundre viser til, inkludert en del fra hans egen tid. Denne ble svært populær også i Norge, og senere visebøker inneholder ofte tekster fra boka.

Blant hans ufullendte, etterlatte skrifter finner man Den danske Boglade, en oversikt over danske bøker. Og omkring 1700 arbeida han med et veterinærmedisinsk skrift, Medicina Veteriaria, men han rakk bare forarbeidene.

Han ble i sin levetid hedra med tittelen Philologus regius linguæ Danicæ, kongelig filolog for det danske språk.

Som bokhandler har han også en tilknytning til Norge. Et av de mest kjente verkene han eide var Kristina-psalteret, som etter Kristina av Tunsbergs død hadde havna i Nonneseter kloster i Oslo. Det er uklart hvordan psalteret fant veien derfra til Peder Syvs samling, for klosteret ble revet fra omkring 1616, så bøkene der må ha vært innom et annet sted. Det er ikke noen kilder som forteller at Peder Syv selv var i Norge, så muligens har andre ført den til Danmark. Det vi vet sikkert er at fra ham gikk det inn i samlingene til Det Kongelige Bibliotek i København.

Litteratur og kilder