Per Olof Palme

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Faksimile fra Glåmdalen 4. februar 1981; utsnitt av omtale av utgivelsen av verket Norges kunsthistorie (Gyldendal). Per Olaf Palme var en av redaktørene. På bildet i faksimilen ses han som nr. 2 fra høyre.

Per Olof Palme (født 7. november 1914 i Sigtuna i Sverige, død 9. april 1983 i Oslo) var kunsthistoriker. Etter å ha vært dosent ved Universitetet i Göteborg, kom han til Norge i 1962, hvor han var professor i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo fram til sin død.

Familie

Per Olof Palme - gjerne kalt bare Per Palme - var sønn av historikeren Olof Palme (1884-1918) og Ola (skrevet slik i de benyttede kildene), født Trenow (f. 1888), og var gift med Suzanne, født Blanck (1927-2000). Han var bror av blant andre historieprofessor i Stockholm, Sven Ulric Palme (1912-1977), og var fetter av Sveriges statsminister Olof Palme (1927-1986).

Liv og virke

Per Palmes far døde tidlig, han var involvert i den finske borgerkrigen som organisator av svensk frivillig innsats, og falt under slaget om Tammerfors i 1918.

Palme ble student i Sverige i 1934 og fil. dir. (tilsvarende dr. philos) fra Uppsalas universitet i 1956. Samme år ble han utnevnt til dosent ved Göteborgs universitet. Palmes doktoravhandling dreide seg om et ikke-skandinavisk emne, nemlig Inigo Jones' bygning Banqueting House i London, den eneste gjenstående hele bygningen fra Palace of Whitehall, oppført rundt 1620. Palmes avhandling regnes som et hovedbidrag innen fagkretsen arkitektur-ikonologi, som studerer de ideer som kommer til uttrykk i bygningskunsten.

Under sin tid i Uppsala var Palme også med i kretsen rundt den nyskapende kunsthistorikeren Gregor Paulsson. Palme samarbeidet med Poulsson blant annet i et prosjekt som ledet fram til verket "Svensk stad. Liv och stil i svenska städer under 1800-talet" (1950-1953), der Palme var ansvarlig for kapitlene om de estetiske ideologiene. Gjennom samarbeidet med Poulsson opparbeidet Palme seg en betydelig innsikt i 1800-tallets gjenstandskultur og samfunnshistorie.

Palme var dosent i Göteborg til 1962, da han ble utnevnt til professor i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo. Her gjorde han seg bemerket innen en rekke ulike emner innen fagfeltet kunsthistorie, og hadde mange verv innen kunstlivet og kunstinstitusjonene. Hans siste større arbeid var knyttet til den norske kunsthistorien.

Enkelte bosteder

Per Olof Palme og kona er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

I adresseboka for Oslo for 1965/66 er Per Olof Palme oppført som dr. philos. og professor med bosted i Oscars gate 60, en byvilla fra begynnelsen av 1900-tallet, tegnet av Olaf Boye. Den samme adressen er han oppført med i adresseboka for 1980/81.

Ettermæle

I en nekrolog i Aftenposten 15. april 1983 over Per Olof Palme, ble han beskrevet slik av Per Jonas Nordhagen (utdrag):

Ved hans bortgang føler norske kunsthistorikere at en avgjørende kontaktperson mot internasjonal videnskap er falt fra, og erkjenner at det vil være vanskelig å finne noen erstatning for den perspektivskapende virksomhet han førte frem. ... Under årene i Oslo spente hans forskning fra Picassos motivverden til barokkens anatomiteatre, og han meddelte resultatene av disse fremstøt i blendende forelesninger. Hans ekskursjoner med studentene ut til de andre europeiske landene var kulturhistoriske vandringer der blikket var rettet langt videre enn bare til kunstverkenes form og stil.

Per Olof Palme er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo sammen med kona Suzanne.

Kilder