Rørvik (Hamarøy gnr. 263/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Rørvik (lulesamisk: Raluokta)
Fylke: Nordland (lulesamisk: Nordlánnda)
Kommune: Hamarøy (lulesamisk: Hábmer)
Gnr.: 263
Bnr: 1

Rørvik (gnr. 263/1) er et bruk under matrikkelgården Mannfjord (gnr. 263) i Hamarøy kommune.

Skatt og skyld

  • Gnr. 263 br. nr. 1 med 2,91 mark i skyld
  • Matr.nr. 144, l.nr. 236 med 4 ort og 11 skilling i skyld
  • Gammel skyld 1 pund og 6 mark

Gardshistorie for Rørvik, bruksnr. 1

Vi har ingen skriftlig kilde som forteller oss hvilket år Rørvik ble delt første gang, men kilder så langt tilbake som 1600-tallet forteller at gården besto av tre bruk. Etter skyldsettinga av eiendommen i 1747, mottok Iver Hansen bygselsseddel på lnr. 236 [bnr. 1], 29. oktober 1749. I hans tid ble blant annet hovedgården i Rørvik satt opp. Dette skjedde i 1776. Før utskiftinga i 1877 lå husene lenger ned mot sjøen enn hva de gjør i dag. Iver Hansen drev gården som leilending fram til 15. april 1795, da han mottok kongeskjøte på 1 pund og 6 mark i Rørvik. Iver Hansen ble ikke sittende lenge som eier, og allerede 28. mai 1796 solgte eiendommen til sin svigersønn Jørgen Larsen for 54 riksdaler. Jørgen f. 1753, ble i 1785 gift med Ivers datter, Mette f. 1755. Etter overtakelsen av hjemgården bosatte paret seg på Hundholmen i Tysfjord. Behovet for å dyrke Rørvik selv ble nå mindre. 15. september 1797 ble derfor 15 mark av gården bygslet videre til Steen Einersen Hoff på livstid. To år senere, 20. mai 1799 valgte Jørgen og Mette å selge farsarven til Christen Kildal Pedersen for 100 riksdaler.

1800-tallet

Christen Kildal Pedersen, f. 1749, som kjøpte Rørvik i 1799, var sønn av skipper Peder Pettersen og Barbro Christensdatter Kildal i Kjøpsvik. Her giftet han seg i 1780 med Karen Olsdatter Aas f. 1760, som kom fra Bjelgam i Ofoten. Før de to flyttet til Rørvik fikk de barna; Regina f. 1784, Barbro f. 1786, Hans Christian f. 1788, Ole Aas f.1791, Caren Røg f. 1793, Peder Peter f. 1796 og Peternilla Andrea f. 1799. I Rørvik kom Christian Kildal f. 1801, og Christen Kildal f. 1803, til verden. Folketellinga for 1801 beretter at Christen, Karen og syv av barna var bosatt på gården, hvor husdyrhold utgjorde deres viktigste syssel. I 1802 pantsatte Christen 9/10 av Rørvik i et lån fra Pernille Willum Lind. Hans bortgang samme høst medførte at Lind-familien ble sittende igjen med et krav i boet.

Karen Olsdatter Aas, Christen Pedersen enke, giftet seg på ny i oktober 1805, nå med Edias Christophersen f. 1763, fra Hamarøy. Etter ekteskaps-inngåelsen klarte familien å skaffe til veie midler til å betale ut Lind-familien. 5. desember 1808 mottok dermed Edias Christoffersen jordegodskvittering fra John Rener på 9/10 av lnr. 236 for 90 spesidaler. Samtidig som Edias var i slutt-forhandlinger med Rener, døde kona Karen. I skiftet etter henne ble ektemannen Edias tilkjent 9 mark, sønnene Ole, Peder Christen og Hans Christensen 1 ½ mark, døtrene Regina, Barbro, Karen og Pernilla ¾ mark, og kjøpmann Christoffer Weidemann i Bergen 12 mark. Etter Karen Olsens bortgang giftet Edias Christoffersen seg på nytt i 1811, nå med Petronelle Olsdatter fra Sand. Paret flyttet kort tid senere til Helland i Tysfjord, mens Christen Pedersen og Karen Olsdatters barn ble boende igjen i Rørvik som brukere av gården.

Før Edias flyttet til Helland hadde han solgt 9 mark av eiendommen til kjøpmann Weidemann i Bergen for 32 riksdaler. Kjøpmannen, som trolig hadde liten interesse av å bli sittende som eier, hadde allerede krav på 12 mark i gården etter skiftet i Christen Pedersens dødsbo. Etter stefarens sorti søkte Hans Christensen å føre farsarven tilbake i familiens eie. 11. oktober 1812 betalte han derfor 76 riksdaler for kjøpmann Weidemanns 21 mark i gården. I de påfølgende åren overtok Hans Christensen stadig større andel av hjemgården. Etter søsteren Karens Røghs bortgang i 1814, ble hennes ¾ mark utlagt til Hans.

Hans Christensen f. 1788, ble gift med Marthe Marie Svendsdatter f. 1788, i 1812. I de påfølgende årene fikk paret barna; Karen Aas f. 1814, Maren Marie f. 1816, Kristen Kildal f. 1820, Hans Christian f. 1824, og Peder f. 1826. Mangel på skriftlige kilder gjør at vi ikke får noe videre innblikk i familiens drift av Rørvik. Den eneste stadfestelsen på deres aktivitet er Norges matrikkel 1838, hvor Hans er oppført som bruker av den 4 ort og 11 skilling store eiendommen.

Etter hans bortgang i 1850, ble skjøtet på lnr. 236, 6. oktober 1950, overdratt fra Hans Christensens myndige arvinger til enka Marthe Marie Svends-datter og sønnen Kristen Kildahl Hansen for 130 spesidaler. 8. juli 1852 solgte Marthe sin halvdel i gården til sønnen for 65 spesidaler, og Christen Hansen satt dermed igjen som selveier av lnr. 236 Rørvik.

1860- og 1870-tallet

Herredsbeskrivelsen over Lødingen fra 1863 forteller matr.nr. 144, lnr. 236 Rørvik ble drevet av Kristen Hansen. Eiendommen besto nå av 40 må dyrket åker og england, hvor det kunne såes 1 tønne korn og 4 ½ tønne poteter. Dette ga ei avkastning på 7 fold for både kornet og potetene. Av husdyr hadde familien 1 hest, 4 kyr og 20 småfe. Om eiendommen ble det for øvrig notert at utmarksbeitet var tilstrekkelig og at jorda var lettvunden. Skogen tilhørende gården ble ellers taksert til 20 spesidaler.

Ved folketellinga i 1865 finner vi at gården var bebodd av Kristen, kona Pernille Krog Johnsdatter f. 1828 og deres to barn; Julia f. 1859, og Hans Kristian f. 1862. I husstanden finner vi også tjenestedrengen Nils Nilsen, tjeneste-jentene Ingeborg Jensdatter og Ingeborg Nilsdatter, og den losjerende fiskeren Kristen Olsen. Kristen Hansen og Pernille livnærte seg av en kombinasjon av gårdsdrift og fiske. Husdyrholdet i Rørvik var omtrent som to år tidligere, med 1 hest, 5 kyr og 14 sauer, mens det ble sådd ¾ tønne korn og satt 5 tønner poteter.

I løpet av de neste ti årene forekom det få endringer i drifta av lnr. 236. Ved folketellinga i 1875 var Kristen Hansen fremdeles gårdbruker, fisker og selveier sammen med kona Pernille Johnsdatter barna Julie og Hans. Familien holdt 1 hest, 4 kyr og 16 sauer, mens det ble sådd ¾ tønne korn og 4 tønner poteter. Fiskeren Kristen Olsen losjerte fremdeles hos Kristen og Pernille.

Mellom 27. august 1877 og 6. august 1879 ble eiendommene i Rørvik utskiftet. Med dette ble mange av de gamle bygningene, blant annet hovedgården fra 1776, flyttet over på grunnen som i dag utgjør bnr. 3.

Eierskifte

Kristen Hansen drev gårdsbruket i Røvik fram til 28. mai 1890, da han og kona Pernille overdro skjøtet på eiendommen til sønnen Hans Kristensen for 800,- kr. I folketellinga for 1900 blir det opplyst at Hans var gårdbruker, selveier og fisker i Rørvik sammen med kona Marie Berg og deres seks barn; Kristen, John, Vally, Jakob, Elise og Harrald. Folketellinga for 1900 gir ikke informasjon om produksjonstall, men vi må anta at tallene lå på nivå med 1860- og 1870-tallet. Med innføringa av folkeskole hadde barna rett til undervisning. Rørvik var en av gårdene hvor det ble holdt omgangsskole. I 1900 var Jakob Olsen, f. 1842, fra Nærøy i Nord-Trøndelag, ansatt som folkeskole-lærer i dette distriktet. Når han ikke under-viste barna hadde han arbeid som gård-bruker.

Ved folketellinga i 1910 drev familien fortsatt Rørvik med en kombi-nasjon av jordbruk og fiske. Familien hadde også nå ansvar for å huse folke-skolelæreren, som var Ludvig Syslebø, f. 1878, fra Nesset i Romsdalen. Under bnr. 1 finner vi i 1910 trolig en samisk husmanns-familie bestående av Peder Johnsen f. 1844, fra Hamarøy, kona Inger Pedersen f. 1854, fra Tysfjord og deres udøpte datter.

Den nyere tid

15. september 1911 ble lnr. 236 / bnr. 1 skylddelt for første gang. Bnr. 5 Solstad ble nå skilt ut med 0,29 mark i skyld. Det utskilte bruket hadde blitt drevet av Magnus Pettersen siden slutten av 1800-tallet, og Hans Kristensen og kona solgte nå bruket til ham for 200,- kr. Bnr. 1 Rørvik lå dermed tilbake med 2,62 mark i skyld. Panteboka gir ingen videre opplysninger om drift eller eierforhold på gården før 17. juni 1930, da Hans og Marie solgte hytta ”Dragheim” ved Kilvannet til Ragnvald Kristensen for 40,- kr. 17. november 1931 ble eiendommen skilt ut som eget bruk, bnr. 8 Skogen, med 0,40 mark i skyld.

10. juli 1933 var Hans Kristensens epoke som gårdbruker i Rørvik over. Sammen med kona Marie solgte han nå eiendommen til sønnen Jakob Kristensen for 2800,-, som ble selveier i en alder av 40 år. Jakob hadde siden 1930 vært gift med Ingeliv Sygnetveit f. 1899, fra Hamarøy. Året etter vielsen fikk paret datteren Liv Kathrine f. 1931. Overtakelsen av hjem-gården ble gjennomført mens Jakob og Ingeliv ventet sitt andre barn, Marie Harriet, som ble født i 1934. Familiens tredje og siste datter ble født i 1936, da Astrid Sofie kom til verden.

27. august 1938 ble bnr. 11 Einarro, oppe ved Kilvannet, skilt ut med 0,01 mark i skyld. Bnr. 1 Rørvik lå dermed tilbake med 2,21 mark i skyld.

Jakob og Ingeliv levde fram til 1977 og 1991. I 1974 ble eiendommen i Rørvik overført til døtrene Liv, Marie og Astrid. Siden 1991 har Kristin og Tone Lillesæter vært eiere av Astrids part i gnr. 263, bnr. 1 Rørvik i Tysfjord.

Se også

Fotnoter



1850 Tysfjord komm.png Rørvik (Hamarøy gnr. 263/1) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Rørvik_(Hamarøy_gnr._263/1)&oldid=2391294»